Jeg har endelig etter laaaang tids leting funnet drømmekåpa mi.
Den er perfekt på alle mulige måter og er akkurat som jeg vil den skal være. Inni hodet mitt hadde jeg et bilde av den, og jammen fant jeg den ikke til slutt.
The Dark Angel
Trykk på linken og se bilde. Min blir i svart ull, men likevel helt perfekt. Gleder meg til den kommer, og for min del kan høsten bare sette inn. Jeg er klar.
Fikk ikke med de flotte bildene av Stavkirken vi var å så på, så legger de ut nå.
Tenk at denne kirken er nesten 1000 år gammel, og ser fortsatt kjempe bra ut. Ble så fasinert av hvordan treverket så ut. Kunne minne litt om knekkebrød, og jeg så for meg mennesker som begynte å spise på kirken. Litt som pepperkakehuset til heksa i Hans og Grete.
Etter en liten tur til vestlandet, er vi tilbake igjen. Vi var heldig med været og temperaturen, mens her hjemme var det tydeligvis skikkelig møkka vær.
Vi tok oss en tur på støylen på Grimeland. Vi var late byfolk som fikk traktorskyss opp. På turen møtte vi på kyrne som måtte flyttes for de sto i veien, og flink som jeg er, gjetet jeg de vekk, men det var tydeligvis en stakkar som ble litt fornærma, og som hevn sprutet kua gjørme på meg. (meg og min hvite skjorte) Resultatet ble ikke særlig fint.
Vi stakk en tur til Bergen også, for å være litt sammen med familie, og for å gå på akvariet i Bergen. Er det en plass i Bergen jeg liker, så er det der. Nydelige pingviner, store farlige krokodiller, og en fin samling av store ekle edderkopper.
Bare så det er sagt, krokodiller stinker. Det luktet skikkelig ekkelt der inne. Jeg var til og med tøff nok til å gå ned til slangene, og jeg som bare HATER slanger. Alt i alt var det en kjempe fin dag, og vi fikk se morsomme 3D filmer, og hodet ble helt tullete så jeg må ha sett ut som en idiot som satt der og svingte med hele kroppen etter som bildet bevegede seg. Men alt i alt var det kjempe gøy.
Så er dagen endelig kommet. Etter 2 år med sykdom og drit, som medførte bilnekt, kan jeg endelig sette i gang igjen. Det er deilig å vite at jeg bare trenger noen få kjøre timer for å bli kjent med bil og Sarpsborg. Teoriprøven må selvfølgelig også bestås, og dermed går dagene nå til lesing. Jeg vil VIRKELIG bestå hele greia og bli ferdig med det. Vi har jo tross alt kjøpt oss ny bil, og jeg vil kunne kjøre den uten at det er noen andre i bilen. Tenk så deilig det skal bli. Da kan jeg i utgangspunktet dra akkurat hvor jeg vil. Det eneste som stopper meg er slutt på drivstoff eller en fly forbanna mann som vil ha meg hjem igjen, så det er kanskje best å ta han med likevel.
Jeg har også i det siste blitt veldig inspirert til å male igjen. Kanskje fordi jeg endelig har fått mitt kjære etterlengtede staffeli. Scrapbooking er også noe jeg vil finne tid til, for nå skal bryllupsbildene inn i albumet. Desverre føler jeg at jeg ikke har energi til så mye som jeg egentlig vil, og blir fort sliten. En 10 timers dag er mer enn nok for meg. Blir sittende på kvelden og er stup trøtt, og senga bare roper etter meg.
Heldigvis for meg har jeg nok ork til å finne på noe med gode venner, for det er alltid koselig. Hadde en koselig kveld med Bustefamilien på Peppes, og jeg fikk "I heart Peppes" buttons som jeg siklet etter. God mat med gode venner, kan det bedre bli? Hadde en kamerat på besøk i går, og også da ble det god mat med god venn. Rart hvordan mat og venner liksom hører sammen her i huset.
Ellers må jeg bare få sagt at denne sommeren har glidd vekk. Hvor har den blitt av? Det er jo ikke lenge siden jeg lengtet etter den mens jeg satt på skolebenken, men nå er den snart over alt. I min barndom var sommerferien så lang at den til og med kunne bli litt for lang. Men nå er den alt for kort. Hvorfor var det ingen som sa til meg nyt sommeren mens du ennå kan, for når du blir eldre vil den føles kortere!!? Hadde jeg bare visst...
Her om dagen var jeg i butikken med mannen min, og i det vi parkere bilen for å gå ut, så jeg noe jeg bare måtte si Ooooj til. I det min mann ser det jeg ser sier han det samme.
I bilen ved siden av der vi stoppet satt det en dame. I en liten liten bil, og det var en liten bil altså. Denne damen var ikke akkurat den minste man har sett så det hele så egentlig bare ut som et lite mirakel. Hvordan har den damen kommet seg inn i bilen? I tillegg sitter hun og spiser godteri av en stoooor godtepose, så spørsmålet blir vel også, hvordan kommer hun seg ut igjen?
Jeg er sikker på at jeg møtte moren på vei inn i butikken for hun var på størrelse med datteren sin.
Nå skal ikke jeg skrive stygt om store folk, for de er det ikke noe galt med, men det er i stunder hvor jeg ser såååå store mennesker at jeg føler meg tynn. Jeg er jo ikke akkurat høvelflisa selv, men jeg er ihvertfall fornøyd med meg selv. Selvfølgelig hadde det ikke gjort noe om vekta plutselig en dag bestemte seg for å vise 10kg mindre eller mer, men enn så lenge er jeg ganske så fornøyd.
Til sist vil jeg bare legge igjen et lite søtt bilde jeg fant (på nette), men hvor teksten leste jeg for første gang hos en venninne, og fant ut at det stemte vel i grunn ganske bra for meg.
Jeg må ha begynt å bli litt smårar. Ikke at jeg ikke allerede er det.
I går fant jeg ut at jeg var tørst og jeg ville ha saft før jeg la meg (fysj fysj). Så jeg gikk ut på kjøkkenet og åpnet skapet og så alle de saftflaskene vi har og tenkte:
Hvilken saft skal jeg velge i dag, trallaallaa. Jeg fant en jeg ville ha og begynte og blande mens jeg tenkte på en fin melodi i hodet mitt. Plutselig kommer mannen min inn og lurer på hvem i allverden jeg sto å pratet med. Pratet med? tenkte jeg. Han ristet på hodet og gikk å la seg. Når jeg kom inn ville han vite hvem jeg hadde snakket med og hvorfor jeg snakket om saft!! MILDE MÅNE!! Jeg hadde ikke bare tenkt på hvilken saft jeg ville ha, jeg hadde også snakket høyt om alt det jeg tenkte på, så der hadde jeg stått og diskutert med meg selv og sunget på melodier, og jeg visste det ikke en gang. Når vi skjønte hvor komiskt dette egentlig var, lo vi og jeg lo så jeg grina. Jeg måtte bare beklage meg og fortelle at jeg trodde virkelig ikke jeg hadde sagt noe høyt, men når han kunne gjengi det jeg hadde tenkt ordrett, hadde nok han rett, også lo vi litt til!!
Ellers går dagene nå til forhandlinger. Vi skal ha ny bil, og spørsmålet er:
Hva gjør vi med den gamle?
Så nå går det fram og tilbake, men bilen vi vil ha, har vi sikret oss. Eneste kravet jeg kom med var at det måtte være dieselmotor. Ellers kunne det være hvilken som helst bil, og jammen ble jeg ikke hørt a gitt! Så nå blir jeg fornøyd, og han fornøyd. Han får seg nytt leketøy, og jeg får meg nytt framkomstmiddel. Det er virkelig forskjell på mann og dame....
Her sitter jeg, livredd. Lynet slår ned rundt øra på meg og torden gjaller så glassa i skapet klinger med. Akkurat nå regner det helt sykt. Hadde blitt bløt på 2 sek. Tøff som jeg var skulle jeg ut på verandaen og ta noen bilder bare for å vise hvor tøff jeg var, men den gang ei. For hvert brak sprang jeg inn. Men av en eller annen grunn følte jeg meg tryggere på verandaen. Kanskje fordi alle naboene også sto på sine verandaer? Jeg ble helt våt av klamhet, og plutselig kom det en kald vind og rett etter fulgte regnet. Så nå sitter jeg her da, som sagt LIVREDD og skulle virkelig ønske mannen min var her så han kunne fortelle meg at dette ikke er farlig, selv om det hvert år dør mennesker som blir truffet av lynet. Hadde jeg bare ikke vært alene....
Skal kanskje egentlig ikke klage for mye. Lyn og torden er tross alt et tegn på at det er skikkelig sommer. Men hadde jeg bare ikke vært alene....
Håper det værste har gitt seg snart så jeg kanskje kan komme meg i seng, og våkne opp til en stk mann som har kommet seg hjem og krøpet seg opp i senga. Da kan det bare være hva som helst som skjer, for akkurat når han holder meg i armene sine, da er jeg på det tryggeste.
Det er fært hvordan tiden flyr. Jeg sulle jo fortelle dere om hvor flott bursdagen min var på lørdag, men nå er det altså mandag og først nå har jeg tid.
Vi tok oss en seiltur med svigers på lørdag, og gjett hvem som kom hjem som en rosa gris? Mamma spurte om jeg ville smøre meg før vi dro, men jeg sa barskt at jeg ble ikke solbrent sist, så da blir jeg det helt sikkert ikke nå heller. Jeg skulle hørt på mamma.
Seilturen gikk til Skjørhalden, eller Skjørhallen om du vil. Var nydelig vær, og rett og slett kos hele veien. Spiste kake og middag ombord, og fikk gave av svigers. En bo jeg ønsket meg, men nå vet jeg jammen ikke om jeg klarer å lese den ferdig. Den er rett og slett for grusom. Jeg blir kvalm, samtidig som jeg blir fly forbanna, og tenker at er det mulig for mennesker å være så kalde. Boka heter: Jeg elsker deg, og jeg finner deg uansett.
Vi var 8 stk i seilbåten. Mamma, Pappa, Svigers, Oss to, og tante og onkel. Akkurat passe mange. Hele dagen var akkurat sånn jeg kunne tenkt meg at den skulle være, og er kjempe fornøyd. Er jo tross alt ikke hver dag man blir 21.
Vi satt å så på Allsang på grensen, og i begynnelsen flekker Åge (Glam) opp blomster fra blomsterbeddet og spres jord ut over hele. Etter en stund kommer Trine Rein og skal synge, og hun blir stående på en liten runding mitt uti publikum. Da kommer det tørt fra min mann:
-Hvorfor i svarte står ho bare der? Skal de ha tid til å støvsuge scena eller?
Jeg lo så jeg nesten grina, og fikk slengt en kommentar fra han om at han ikke kunne forstå hva som var så morsomt med det, og i grunn er det ikke så kjeeempe morsomt, men det var bare måten han sa det som ble så komiskt og i den settinga.
Vi har vært flinke i dag og ryddet og vasket skikkelig så nå kan hvem som helst komme inn i vårt hjem, uten at det ser bomba ut eller møkkete!! Så velkommen skal du være!
I går skulle jeg, pappa og Hansi en tur til Skien for å hente en bil som pappa skulle kjøpe. Vi ble med for å kjøre den gamle bilen hjem, og jeg fikk æren av meg og hansi. Så da kjører vi hjem. Og pappa som da har fått seg nytt leketøy følger ikke særlig godt med på skiltene, og misser dermed avkjøring til Horten-Moss fergja. Resultate blir å kjøre andre veien. Pappa kjørte litt fort og det ble vanskelig å henge med han, og det når i tillegg da kommer en mopedist i veien blir jeg liggende langt bak. I et lyskryss gir jeg litt gass for å prøve å gjøre et forsøk på å nå han igjen, men må bråbremse igjen, for midt i veien går det 2 fugler som jeg forventet skulle begynne å fly, hvilket de ikke gjorde. Det viste seg å være måkeunger på flyvetrening. Jeg slapp de over veien og gir jernet igjen. Pappa mister alle avkjøringer til båten og jeg blir litt irritert, og kjører ned der man skal kjøre. Han ser at jeg blir borte og ringer. Da kommer det fra meg, Hvor har du tenkt deg? Slutt å leke med bilen din og kom deg hit. Han kom etter en liten stund.Vi kom oss trygt til Camilla uten mer møte med dyr, og hadde en alle tiders kveld hos ho. Snakket om alt og ingeting som vi pleier. Fikk deilig kake, is og jordbær og et par kloremerker av katten Selma. Alt er som det pleier. På vei hjem er det nesten ikke en bil på hele E6en, men i det jeg kjører forbi en campingbil ser jeg noe røre seg i veikanten, og bremser ned. Der står det jammen en rev og titter på meg, og jeg er sikker på at han vurderte om han skulle løpe over veien eller ikke, men jeg hadde kke tenkt å få han på samvittigheten min så ble pen kjøring forbi der. I siste svingen når vi kjører av E6en til Halden kom det en katt løpende. Den så jeg litt sent, men det gikk bra. Jeg er da ingen kattemorder heller. I dag er det en regnfull dag, som jeg tenkte å bruke til litt støvtørking og andre ting som må gjøres i et hjem. Så får kanskje sette i gang.
Tenk at denne kirken er nesten 1000 år gammel, og ser fortsatt kjempe bra ut. Ble så fasinert av hvordan treverket så ut. Kunne minne litt om knekkebrød, og jeg så for meg mennesker som begynte å spise på kirken. Litt som pepperkakehuset til heksa i Hans og Grete.
