Gårsdagen!

Gårsdagen var en koselig dag. Gjorde vel egentlig ikke noe fornuftig før halv 7.
Det var jo halv 7 morro begynte da. Dro ned til peppes for å møte Marie, Elise og Linn. Spiste og kosa oss, og jeg fikk som vanlg total latterkrampe. Greide også å lire av meg en "dagens" som Elise kalte den. Men hva det var jeg sa husker jeg ikke.
Jeg har også kommet fram til at gjengen min er litt som sex og singellivjentene.
Elise: Carrie, på evig jakt etter den rette
Marie: Miranda, trenger ingen mann
Linn: Samantha, har prøvd det ene og det andre.
Inga: Charlotte, lykkelig familiemenneske.

Syns jeg ser oss sittende ved et kafèbord om 10 år og prater om alt og ingenting. Ikke at det er noe galt med det. Elise vil da ha funnet sin "Mr Big", Linn elsker sex, Marie skulle jo da i utgangspunktet ha fått en unge, og jeg skulle vært gift og vente barn nr. 2.

Vi endte opp hos Elise etter peppes. Marie dro så ho ble ikke med men vi andre dro til Elise og så på film. Var koselig, men ble kjempe trøtt. Var bikkjekaldt ute når vi skulle gå hjem også. Stoppet hos mor og far og sov der. Gadd ikke gå hele veien hjem.

Nå venter jeg bare på at Hansi skal komme hjem fra jobb. Men det skjer jo ikke før i morgen tidlig. Han var innom en tur i sta og dro med seg Linn og Skau også. Hansi var skjeggete, og stakk når han klemte meg, men jeg var glad for å se han så for min del kunne han ha hatt langt skjegg, jeg hadde klemt han fordet!

Buksa av foran 5 mannfolk

Jeg har gjort mye dumt i mitt liv.
Mye jeg angrer på, og mye som jeg i dag bare kan le bort.
En ting jeg nok aldri kommer til å glemme er brannstasjonen. Den første gangen jeg dro ned buksa rett foran 5 mannfolk. Det blir alt for varmt med buksa under utrykningsbuksa, tenkte jeg. Og når jeg så at de andre gutta tok av seg sine bukser tenkte jeg at jeg kunne gjøre det samme. Litt flaut var det jo at de andre tok av seg sine bukser. Ble liksom litt sånn, hvor skal jeg se?
Men uansett buksa mi ble dratt ned akkurat som de andre, og jeg registrerte at det var et eller annet som skjedde, men tenkte ikke på det da.
I går fortalte Vaskebjørn at det var første gang de hadde jente i vognhallen som dro av seg buksa. Og så klart hadde de jo tittet på meg. Gud hvor flau jeg ble når han sa det.
Etterpå fikk jeg jo totalt latterkrampe.
Jeg lo så jeg grina. Men jeg lærte. Om jeg noen gang kommer til å dra av meg buksa i vognhallen skal jeg stå bak hengeren så de ikke kan se meg:P

Sånn gikk det.

Jeg er Inga.
Jeg er den som først gikk ut i jobb av vennegjengen.
Jeg er den som har kommet lengst i et forhold av vennegjengen.
Jeg er den som alt raknet for først.
Jeg er den uten jobb.
Jeg er den uten....uten det meste
Og jeg savner det.

Jeg hadde trodd at det skulle gå som jeg hadde tenkt. Jeg skulle bare gå yrkesskolen for å sleppe så mye skole.
Jeg skulle bare gå to år i lære og da fikk jeg fagbrevet jeg trengte. Jeg skulle bare bli brannmann.
Hva skjedde?
Jo jeg gikk riktig nok 2 år på byggfag. Men begynte som feierlærling som er 3 år. Etter det skulle jeg bli brannmenn, men det skjedde ikke. Jeg kom aldri så langt. Et år etter at jeg begynte som lærling har alt fucka seg opp og nå står jeg omtrent der jeg begynte. Uten en dritt! Jeg trodde jeg tok snarveien. Jeg tok omveien.
Hadde jeg bare gått de 2 årene i lære som tømrer hadde jeg fått svennebrevet til høsten. Hvorfor skiftet jeg mening?

Gud som jeg sutrer for tiden. Kjenner jeg er konstant sint. Sint og livredd.
Jeg mener det ikke.

Sex og forholdsliv:P

Jeg elsker, nei jeg forguder sex og singelliv filmen. Følte meg som en skikkelg jente når jeg så den. Det ble til at i hele går følte jeg meg Carrie Bradshaw inspirert. Når jeg og Hansi skulle ut å spise, gikk jeg med et skjørt som blafrer i vinden, og høyhæla sko. Følte at jeg svevde på samme måte som Carrie gjør når hun går.

Ellers så ble det bestilt billetter til tyrkia i går. Jeg, Hansi og Siri skal dra i april. Skal ned til Presten og steke vafler i sjømannskirken i Alanya. Gleder meg kjempe masse.

I hele går var det bare en helt fantastisk bra dag for første gang på lenge. Jeg og Hansi var på peppes og spiste og feiret 10 månedersdagen sammen. Mye kos og klem ble det også. Var bare sååå koselig. Hansi er så søt og når han gir meg det spesielle blikket sitt, da smelter Ingas hjerte. *smelt*

Det er limt fast...

Jeg klarer ikke få det ut av hodet mitt at det er begravelsesagent jeg vil bli. Jeg tenker på det HELE tiden.
Har fått en del rare reaksjoner på valg av yrke, men hva kan jeg forvente?
Aaah hadde jeg bare vært ferdig med alt som trengtes så jeg kunne begynt rett i den jobben. Trenger ikke noen utdannelse, men er jo kjekt å ha allmennfaglig påbygning i boks da.
Jeg har en god følelse på at dette går min vei, og så får jeg si det sånn da:
Håper vi ikke møtes i jobbsammenheng :P

Døden og meg...

Jeg vet ENDELIG sånn helt eksakt hva det er jeg vil bli. Et yrke der "omsorg" kommer inn i bilde, litt action nå og da. Skummelt og creepy og jeg elekser det.
Hva snakker jeg om?
Joda jeg snakker om å bli begravelsesagent.
Riktig nok er det mye død inni bilde, og man ser jo mye rart, men det er perfekt for meg.
Snakket med to som hadde det som yrke i dag, og jeg må si jeg ble fasinert. Jeg rett og slett elsker det yrket.
Tenk deg meg, kjøre likbilen:D
I tillegg får jeg være der for de pårørende og trøste og hjelpe. Det kan ikke bli bedre.
Nei nå vet Inga virkelig hva hun skal jobbe mot. Pappa tror jeg fikk litt sjokk når jeg fortalte det, men han kommer nok over det. Er jo mitt valg.
Tror egentlig ikke så mange vet hvor spennende dette yrket er. Riktig nok mye triste greier, men det er mye lærerikt.
Blir litt sånn som Elise jeg nå da. Hun sa hun aldri ville ha krl igjen etter 10. klasse men den dag i dag studerer hun det.
Jeg ville aldri ta i en død person, eller se en, men i dag vil jeg jobbe med de. Sa jeg aldri mer skulle ned i krematoriet på Os, men nå gjør det meg ingenting. Døden skremmer meg ikke lenger. Ikke på den måten som den gjorde. Jeg er ikke redd for å se et dødt menneske, og jeg vil gjøre noe som betyr noe. Jeg vil vite at jeg gjør noe godt med jobben min, og det kommer jeg jo til å gjøre også.
Jeg håper virkelig denne drømmen går i oppfyllelse da....

Noen bilder

Bildene ble merkelige. Men er litt fra sommeren.

Hadde jeg bare....

Jeg vet ikke om jeg skal le eller grine.
Hans Magnus pratet så fint om sorg for konfirmantene. Jeg er vel egentlig i sorg. Eller er jeg?
En hel dag er glemt og visket ut fra minnet mitt. Jeg vet ikke åssen jeg skal ta det. Har så lyst å bare grine og grine, men jeg orker ikke flere tårer nå.
Hard utapå, men ødelagt inni.
Ting som betyr noe forsvinner og jeg klarer ikke........huske det.
Det er en sorg over at ting jeg vil huske forsvinner. Nå har det gått så langt at en hel dag er borte.
Jeg aner ikke hva jeg gjorde i går, bortsett fra at vi dro hjem fra leiren. Jeg husker jeg så en elg og 2 rådyr, og Hansi lurte på om Skau var i nærheten for jeg var visst som han. Etter det er alt borte.

Hver dag er en dag nærmere.
Hadde jeg bare ikke gruet meg så fært.
Hadde jeg bare ikke vært så redd.
Hadde jeg bare.......Kunnet huske!

Strømbrudd

Vel etter en heftig krangel med Hans Magnus i går er jeg fortsatt trist og lei. Var så synd han måtte på jobb i dag. riktig nok ordnet vi opp i går, men samvittigheten er fortsatt i meg og den gnager som bare det. Hadde jeg bare ikke gjort og sagt som jeg gjorde. Tankene går til Hansi i dag.

Sånn i 18 tiden gikk strømmen. fikk helt panikk og vimsa rundt. så ikke en dritt. Ringte Hansi og han fortalte hvor lommelykta var. Så lette jeg etter fyrstikker eller lighter, men fant ingenting. Resultatet ble at jeg gikk opp til naboen å lurte på om de hadde fyrstikker. Det hadde de, men jeg var hjertelig velkommen inn. Sauen Oscar (hunden) ble kjempe glad. Så satt vi der da i skinnet av stearinlys og spiste krokanis og pratet. Var kjempe koselig og sånn rundt kvart på 7 kom strømmen tilbake. Poff sa det bare så var lyset på. etter en liten stund til stakk jeg ned til meg selv igjen og der var alt som det skulle være.

Følte meg jo ganske "Lene Alexandra" i det strømmen gikk da. Måtte til slutt sette meg ned og bare roe ned. Maken til dummng jeg har vært i dag. I tillegg greide jeg å ringe på hos naboen. Jeg trykka på ringeknappen enda jeg visste at den ikke kom til å funke fordi det var jo ikke noe strøm her. Hvor dum går det ann å bli? Var bra ingen sto i heisen da. For den stoppa også.

Elefantfot og andre ting

Hansi og jeg hadde blomstershopping i går. Dro til Plantasjen og handlet blomster for masse penger. Den søteste planta du noen gang kan tenke deg, skaffet vi oss. Om du har sett Horton redder en hvem, ogom du husker den store såta han hadde på hodet, (Horton altså) så har vi den i planteversjon. hihi. Hans Magnus kaller den for Elefantfotfor rota i bunn ser ut som en sånn fot. I tilleg ble det handlet potter og kaktuser og en annen blomst som er grønn og rosa. Tøff liten greie. Får satse på at vi klarer å holde liv i de plantene nå da.

Ellers var vi på konsert i går. En knsert vi ikke burde vært på. Makan til kjedelig greier er det lenge siden jeg har vært på. Diktlesning med musikk. BLÆH!!! Men møtte på Svigermor der da. Etter Konserten dro vi til gården. Der var Harald i sitt alltid blide humør. Satt og drakk te og spiste sjokolade, mens vi diskuterte politikk og andre merkelige greier. Plutselig begynte Harald å prate om gården og om når ville flytte til byen. Det var 2 år til det.Så på Hans Magnus at den samtalen der der kom veldig overraskende. Jeg klarte ikke la være å smile. Søte snille Harald som alltid har unnviket spørsmålet om gården tar plutselig opp det emne.

Jeg klarte det fantastiske å få tak i Amalies jul på dvd i går. Så nå kan jula bare komme. Den er reddet for min del. Litt morsomt er det jo at den tv serien har samme navn som min første datter kommer til å hete. Amalie....et nydelig navn.

Hva sa jeg....

Jeg vet ikke hva det er, men det kan vel betegnes som synsk. Jeg er synsk. Når Hansi sier at han skal ta med seg sykbilen og Skau og besøke meg i kveld, gidder jeg ikke håpe. Jeg vet det blir sånn at de kanskje omtrent står rett på utsiden av døra her også må de dra igjen, så for meg så blir det bare falskt håp. Da er det bedre å ikke håpe i det hele tatt. Men det hadde jo vært fint og se han om bare for et minutt.
Og Skau han er koselig han så hadde ikke hatt noe i mot å fått besøk av ha heller. De to er jo radarparet. Syns det er rart de ikke kjører fast sammen.

Endelig....

Da var leiligheten tilbake til sitt vanlige utseende igjen. Makan til rot har det ikke vært her før tror jeg. Var potetgull på de merkeligste steder. Enda finne jeg korker litt her og der. To store bæreposer er proppa full med alle flaskene som ble til overs. Blir nok leeenge til neste gang jeg har fest her igjen ja. Neste store greie som skjer her er juleverksted og da skal det IKKE drekkes, men koses. Gleder meg til det. Blir koselig med den julestemningen som det bringer med seg.

Men må bare få si at det var sinnsykt koselig ha fest her hos oss da. Og det funka fett det. Litt synd at Isabell og Karl Petter dro så tidlig. Men tuusen takk til alle folka som kom. Ble en helstrålendes kveld.