Galskapen tar meg!!

Jeg må ha begynt å bli litt smårar. Ikke at jeg ikke allerede er det.
I går fant jeg ut at jeg var tørst og jeg ville ha saft før jeg la meg (fysj fysj). Så jeg gikk ut på kjøkkenet og åpnet skapet og så alle de saftflaskene vi har og tenkte:
Hvilken saft skal jeg velge i dag, trallaallaa. Jeg fant en jeg ville ha og begynte og blande mens jeg tenkte på en fin melodi i hodet mitt. Plutselig kommer mannen min inn og lurer på hvem i allverden jeg sto å pratet med. Pratet med? tenkte jeg. Han ristet på hodet og gikk å la seg. Når jeg kom inn ville han vite hvem jeg hadde snakket med og hvorfor jeg snakket om saft!! MILDE MÅNE!! Jeg hadde ikke bare tenkt på hvilken saft jeg ville ha, jeg hadde også snakket høyt om alt det jeg tenkte på, så der hadde jeg stått og diskutert med meg selv og sunget på melodier, og jeg visste det ikke en gang. Når vi skjønte hvor komiskt dette egentlig var, lo vi og jeg lo så jeg grina. Jeg måtte bare beklage meg og fortelle at jeg trodde virkelig ikke jeg hadde sagt noe høyt, men når han kunne gjengi det jeg hadde tenkt ordrett, hadde nok han rett, også lo vi litt til!!

Ellers går dagene nå til forhandlinger. Vi skal ha ny bil, og spørsmålet er:
Hva gjør vi med den gamle?
Så nå går det fram og tilbake, men bilen vi vil ha, har vi sikret oss. Eneste kravet jeg kom med var at det måtte være dieselmotor. Ellers kunne det være hvilken som helst bil, og jammen ble jeg ikke hørt a gitt! Så nå blir jeg fornøyd, og han fornøyd. Han får seg nytt leketøy, og jeg får meg nytt framkomstmiddel. Det er virkelig forskjell på mann og dame....