Åh for en dag, la meg få slippe!

Jeg vil tro at denne dagen er en sånn dag som bare varer og varer og varer.
Våknet tidlig i dag og fikk gjort en hel del før skolen ringte med sin bjelle. Jeg syn jeg var effektiv. Fikk lest litt til prøva og spist en kjempe god frokost.

Planen var at etter skolen skulle jeg vente i byen på mamma for vi skulle på pynt rundt lys shopping. Før mamma rakk å komme hadde jeg fiksa servietter (skrives det sånn), og en ny jakke. Jeg hadde rukket 8 sanger på ipoden og drukket en juice, så dukket mamma opp, og ho skulle bare og skulle bare, så den tida gikk nesten bakover.

Vi kom til slutt til dagens siste butikk og jeg tenkte at nå gidder jeg ikke mer så jeg sto å ventet på utsiden. Nede i gata kommer det en mann som hyler og skriker og bærer seg. Sjangler alle veier og snakker, nei forresten brøler til alle og en vær. Det var nesten så man kunne se et stort skilt bline over han med ordet "PSYKIATRI"!! Og er det noe mamma har lært meg her i verden så er det at mennesker i dag er livsfarlige. Du vet aldri hvem som blir den som dreper deg.

Han kom oppover og fikk øye på meg, og skriker følgende,
-Jeg er lesbisk, faen steike jeg er lesbisk. Hører du din merr?
Jeg snudde meg og det var tydeligvis veldig dumt for da klarer mannen å få sagt:
-Oj oj oj hey du pene dama, for en søt liten rompestomp du har da. Komme til pappa lille jente.
Jeg ble redd jeg, og i tillegg kom han løpende mot meg. Jeg sprang inn i butikken og klarte å få klynket ut et rop etter mamma. Jeg så ho ikke så planen min ble å gjemme seg i prøverommet. Men de damene i kassa hadde sett at jeg løp, og mannen fulgte jo etter meg inn i butikken, men han kom til kassa og ikke lenger. De kastet han ut.

Etterpå måtte vi som var i butikken egentlig bare le av det hele for det var litt komiskt, men jeg var redd.

Nå er jeg endelig hjemme og godt er det. Her er det ikke noe mas og kjas, ingen som skriker til meg, ingen som løper etter meg og jeg kan ta det med ro. Ellers oppfordrer jeg til å bli med på klem en magnus dagen i stedet for slå en magnus dagen som jo er helt patetisk. Og for å fortelle dere hvor nærem sommeren vi er, vil jeg bare nevne at jeg så årets første løvetann i dag. Den sto i en liten klynge og det var 3 blomster. Vakkert!!

Min kjære store lillebror!

Sigve ringte meg.
-Vet du hvor mamma er?
-Nei svarte jeg. og dermed begynte kverna å gå. SKulle ikke hun vært hjemme nå?, Hvor kunne ho være?
-Jeg har ringt ho og ho svarer ikke, jeg er på legevakta.Klarte da min bror å forklare meg. Jeg kjente hjertet stoppa i 2 sekunder. Jeg ble helt skjelven. Jeg fikk spurt han om hva som hadde skjedd og frykta jo det værste. Jeg spurte om han hadde kræsja med motorsykkelen, men han fikk forklart at det var ikke han, men kameraten hans, og jeg hørte han var helt på gråten. Jeg be så letta men likevel så redd. Han forklarte hva som hadde skjedd og at ambulansen, politiet og brannvesenet hadde kommet. Jeg ble helt slapp i beina og skalv som et aspeløv. Jeg spurte han om han ville at jeg skulle komme dit, og han sa ja. Og siden mamma ikke hadde svart var det bare å kaste seg rundt. Jeg fikk ringt etter taxi, men pengemangelen kunne bli et problem så jeg forklarte taxisjåføren at jeg ikke hadde penger og at han gjerne måtte droppe å kjøre meg, men den mannen var virkelig en engel. Han sa at siden jeg skulle på legevakta kunne han kjøre meg, for han syntes det var rett og rimelig, og fikk også forklart at om det var jeg som hadde vært sjuk hadde han vært pliktig til å kjøre meg gratis. Han sa han kunne ta det som en ledig tur hvor han bare kjørte meg og om noen skulle stoppe han kunne han bare ta de med og kjøre meg til legevakta først bare. Jeg takka den mannen opp og ned og lovte dyrt og hellig at neste gang jeg tok taxi og om det var han som kjørte skulle han få en fin driks.

Midt oppi det hele hadde jeg jo snaket med Hansi bare noen minutter før Sigve ringte og Hansi hadde sagt han var ute på tur og kunne ikke snakke. Han var da nede hos Sigve og kameraten. Jeg kjente jeg ble litt sint på Hansi. Han kunne jo sagt at Sigve var der og jeg var sint en stund, men så begynte kværna å gå igjen, og om han hadde sagt det så hadde jeg jo spurt om enda mer og dermed hadde jeg jo forstyrra enda mer, så sinne gikk over til ren frusstrasjon.

Jeg har vært så redd i kveld, og jeg er så glad i broren min. Vet ikke hva jeg hadde gjort om det hadde skjedd han noe.

Bryllupsnerver?

Jeg skal gifte meg. Utrolig nok. Helt siden jeg var liten har jeg drømt om dagen, og hatt store planer, men nå som det nærmer seg har jeg vært kanskje litt skuffa. Det har ikke blitt som forventningene og jeg kjenner at jeg egentlig ikke trenger den store festen eller alle gjestene. Ikke misforstå meg, for jeg setter pris at så mange vil dele dagen med oss, men jeg kjenner jeg kanskje får litt angst. Jeg kan ikke snakke for mange mennesker så jeg tror nesten at en tale fra meg blir vanskelig. Kjoleprøvingen ble heller ikke som forventet. Det ble den ene gangen.
Frisøren ville egentlig ikke ha prøvetime, så jeg følte jeg egentlig tvang ho til noe ho ikke ville, men det var kun for min egen skyld. Jeg vet ikke åssen jeg vil ha det og å sitte der i stolen på min bryllupsdag og begynne å prøve seg fram da det er uaktuelt.

Sangen jeg postet i forrige innlegg har snudd på hele skuffelsen. Det blir min lykkeligste dag og jeg får mannen jeg alltid har drømt om. En mann som respektere meg for den jeg er, som er god og snill, som holder ut med meg i gode og onde dager, far til mine barn og den beste i verden. Det er en "en gang i livet" hendelse og jeg kjenner at jeg begynner å glede meg. Jeg tror at mye av grunnen til bekymring og skuffelser er rett og slett at jeg prøver å gjøre det til noe andre syns blir bra, mens det egentlig er hva jeg og Hans Magnus syns som teller. Om andre syns at vårt bryllup var kjedelig eller stygt så får de bare syns det. Det er ikke mitt problem så lenge jeg syns det er fint og at vi faktisk blir gift til slutt. Det er det som teller.

Så nå skal blomstene bestemmes og kaka bestilles og dermed er vi så godt som i boks. Jeg gleder meg jeg.

Today

Middag i gulvet

For en dag det var i går. Etter en fin dag på skolen skulle jeg gå hjem, men stakk innom butikken og tenkte at i dag er en fin dag å lage mat til mannen sin før han kommer hjem. Valget falt på mosaka. Lett og godt. Jeg kom hjem og satte i gang med matlaginga mens jeg gjorde litt rent samtidig. Det skulle være fint og rent til Hansi kom hjem. Maten ble att i ovnen og det var ikke lenge igjen til Hansi var hjemme. Men da jeg skulle ta den ut av ovnen igjen gikk alt innmari galt. Her i huset har vi bare en grytevott og 4 grytekluter, og jeg er ikke fan av kluter så det ble en vott og en klut som skulle brukes for å få ut den varme forma, men jeg brant meg jo så klart inni handa, og deretter var det som om alt gikk i saktefilm.

Jeg brant meg, slapp brette med forma på, den vippet på kanten av døre til stekeovnen, og jeg holdt på å ta tak i den med bare hendene, men klarte å la være, og dermed gikk hele dritten i gulvet og knuste. Maten lå strødd utover. I sinne og frustasjon slang jeg i tillegg den ene votten oppi hele greia så den måtte jo legges til vask etterpå. Så begynte det å gjøre vondt og jeg sprang ut på badet av alle ting for å få kaldt vann på "såret". Mens jeg sto der kom tårene, og når slusene først var åpnet fosset det ut. Da var alt fryktelig galt. Ikke en gang mat klarte jeg lage. Så gikk det over i sinne igjen og jeg fant ut at jeg kanskje jeg skulle vaske opp hele greia, og mens jeg satt der og skrubbet gulv med tårer som randt kom Hansi hjem.
-Oj, hva har skjedd her? var kommentaren han kom med. Deretter var han bare snill og god og hjalp meg med vaskinga, mens jeg fikk forklart han hvor fantastisk dritt det er med grytekluter i stedet for grytevotter. Er ikke for ingenting at mamma har et PAR med grytevotter. Jeg gjorde nemlig samme greia hjemme en gang med en pizza. Jeg ble lovet dyrt og hellig at vi skulle kjøpe noen skikkelig grytevotter sånn at dette ikke kan skje flere ganger. Vi mistet jo tross alt den perfekte lasagnforma.

Vi tok oss en tur til Sverige og kjøpte en ny fin form, og fikk byttet en klokke, handlet litt mat gjorde vi også, og på kvelden var Hansi så snill at han lagde mosaka for andre gang denne dagen. Så det ble Mosaka til slutt. I tillegg hadde vi vært en tur oppom jobben hans og fått noe greier for brannsåret så sviinga ga seg med en gang. Har i dag bare en liten hvit kul der. Det følger med noen goder å ha en ambulansearbeider til mann.

Svigers er aller best!

I Lillehammer hadde jeg gleden av å møte på Mikkel Gaup. Inne på H&M kom han gående med sin knallgule t-skjorte og blå briller og jeg måtte faktisk titte to ganger for å være sikker. Åh joda det var han. Det var den eneste kjendisen jeg så mens vi var på Hafjell/Lillehammer, og egentlig er det litt rart med tanke på alle de som var der. Ikke at jeg har sånn kjempe dilla på kjendiser og bare må se de, for det har jeg virkelig ikke. Gidder ikke en gang lese sladdra om de. Hva de driver med er totalt uinteressant for meg.

Dagen i dag har gått til vårrengjøring, for det må jo gjøres det også. Blir det pent vær en dag med solskinn skal jeg pusse vinduene. Det trengs og persienene skal også få seg en vask. Det ligger et tjukt lag med møkk på de og jeg irriterer meg over det hver gang de er nede og man kan se det. Har fått pakket ut etter påsketuren og godt er det. Klærne er vasket og akkurat nå lukter det godt nyvaska tøy i hele stua. Elsker den lukta. Friskt og godt.

Hadde en koselig veld hos svigers i går, og 2 av brødrene til Hansi var der også. Ble sittende og prate med svigermor om flyttinga og andre ting. Er kjempe koselig, og tror ikke jeg kunne fått en bedre svigermor. Jostein (nest eldste broren til Hansi) er også en jeg liker så ufattelig godt. Han kan jeg prate med i en evighet på telefon, og når vi møtes prater vi like godt da også. Hansi fikk snakket med faren sin og ble endelig ferdig med hjemmeeksamensoppgaven og godt er det. Det har kanskje vært tungt og vanskelig for min kjære, men jammen har det vært noe dritt for meg også. Masse tid til eksamen=lite tid til meg. Så nå blir det mer kyss klapp og klem, og vi kan finne på ting igjen sammen.

Tror kanskje jeg skal ta kvelden nå, og håpe på at den såre halsen bare er sår hals og ikke full forkjølelse. Det orker jeg bare ikke. God natt :D

P4 nevnte oss

I dag dro jeg og Hansi til Hafjell for å kose oss med resten av min familie i påsken. På vei opp til fjellet havnet vi i kø like etter Eidsvoll, og da tikket det inn en melding: Slå på P4 nå!!!
Problemet var at radioen ikke ville la oss høre på p4 så da begynte kappløpet og jeg skulle vinne. Det var bare å søke i vei det og håpe på at at den riktige frekvensen dukket opp, og i det jeg hadde tenkt å gi opp ga radioen etter og jeg vant. På radioen snakkes det om et gull egg som en heldig i hafjellbakken skal få, og så spilles det musikk. etter musikken kommer det en reporter og sier:
-Ja da står jeg her og har tjuvstartet på jakten og har funnet meg en hel familie her i bakken, Sigve, Birgit og Svein.
Der hadde altså denne reporteren funnet min familie av alle de tusen menneskene hun kunne valgt, og grunnen var så enkelt som at mamma kjørte med slalåmutstyr fra 1988, og det var litt spesielt.
De snakker litt om det antikke utstyret til mamma og deretter sier reporteren:
-Jeg vet dere har en datter som er på vei til hafjell akkurat nå og står fast i kø på eidsvoll.
-Ja stemmer det, Inga og Hans Magnus, sier min pappa da.
-Ja Inga og Hans Magnus, da får dere kjøre forsiktig og komme trygt fram, kom det fra reporteren da. hihi og dermed var vi også nevnt.

Jeg lo så jeg grina mens jeg hørte på dette, og gullegget fikk de og det var fylt med masse godteri som vi delte, hele gjengen da vi kom fram. Resten av påska skal det koses og hygges på fjellet og håper på bra vær selv om utsikten for det ser dårlig ut. Koselig skal det nok bli på denne lille søte hytta vi bor i. Hans Magnus skal stå på slalåm for første gang i morgen, og det tror jeg han fikser helt fint. Satser på ingen brukne bein hverken han eller jeg eller noen andre.

God Påske til dere alle, vi blogges :D

ps: har ikke blitt lurt en eneste gang i dag :D