Den store dyr på veien dagen.

I går skulle jeg, pappa og Hansi en tur til Skien for å hente en bil som pappa skulle kjøpe. Vi ble med for å kjøre den gamle bilen hjem, og jeg fikk æren av meg og hansi. Så da kjører vi hjem. Og pappa som da har fått seg nytt leketøy følger ikke særlig godt med på skiltene, og misser dermed avkjøring til Horten-Moss fergja. Resultate blir å kjøre andre veien. Pappa kjørte litt fort og det ble vanskelig å henge med han, og det når i tillegg da kommer en mopedist i veien blir jeg liggende langt bak. I et lyskryss gir jeg litt gass for å prøve å gjøre et forsøk på å nå han igjen, men må bråbremse igjen, for midt i veien går det 2 fugler som jeg forventet skulle begynne å fly, hvilket de ikke gjorde. Det viste seg å være måkeunger på flyvetrening. Jeg slapp de over veien og gir jernet igjen. Pappa mister alle avkjøringer til båten og jeg blir litt irritert, og kjører ned der man skal kjøre. Han ser at jeg blir borte og ringer. Da kommer det fra meg, Hvor har du tenkt deg? Slutt å leke med bilen din og kom deg hit. Han kom etter en liten stund.

Vi kom oss trygt til Camilla uten mer møte med dyr, og hadde en alle tiders kveld hos ho. Snakket om alt og ingeting som vi pleier. Fikk deilig kake, is og jordbær og et par kloremerker av katten Selma. Alt er som det pleier.

På vei hjem er det nesten ikke en bil på hele E6en, men i det jeg kjører forbi en campingbil ser jeg noe røre seg i veikanten, og bremser ned. Der står det jammen en rev og titter på meg, og jeg er sikker på at han vurderte om han skulle løpe over veien eller ikke, men jeg hadde kke tenkt å få han på samvittigheten min så ble pen kjøring forbi der. I siste svingen når vi kjører av E6en til Halden kom det en katt løpende. Den så jeg litt sent, men det gikk bra. Jeg er da ingen kattemorder heller.

I dag er det en regnfull dag, som jeg tenkte å bruke til litt støvtørking og andre ting som må gjøres i et hjem. Så får kanskje sette i gang.

Vaskekone Bakke i sving!

Musklene verker og jeg skulle veldig gjerna hatt litt masasje, men han som kunne fiksa det er på jobb. Har vaskket og skuret i hele dag, for det var en viss herremann som ville ha en skinnende ren og pen leilighet når han kom hjem, og jeg syns egentlig han fortjener det også, så derfor har det bare vært støv på hjernen i dag og vaskebøtta er flittig brukt.


Fikk en telefon brødrene til Hansi, hvor en ville egentlig kjefte på Hansi, men han ville snakke med meg, og bra er det, for å få kjeft akkurat da, hadde resultert i en bråsint Inga. Den andre lurte på om Hans Magnus virkelig hadde kommandert meg til å vaske og rydde, men jeg fikk forklart han at det var et ønske fra Hani sin side, og jeg ville bare glede han med å gjøre det. Så ble mye latter i telefonen, og det var i grunn litt koselig. De er så søte alle brødrene hans og jeg ble ønsket velkommen til familien, for nå er endelig navnskiftet i orden. Etter mye om og men.

Ambulansene var ikke til meg denne gangen!

Idag sånn ca midt på dagen hørte jeg sirener. Det er jo ikke noe nytt for meg, men i dag var de sterkere enn vanlig og lille meg løp bort til vinduet for å se. Der kom det jammen en sykebil kjørende. Flink som jeg er registrere jeg at den ikke er fra Halden, og tenker at den skal sikkert videre oppover bakken, men den stoppet rett på utsiden av innkjørselen til blokka vår. Den sto der litt også kjørte den inn. Da registrerte jeg at det sto en sykebil her fra før, og tenkte at det var jo rart. 2 stk her? Det bor mange gamlinger i blokka og man vet jo aldri når de kan bli syke, men så var det ikke hit de ville. Nabohuset har nemlig ikke egentlig egen innkjørsel så de bruker vår. Ut av bilene sprang det 4 ambulansearbeidere med henda full i hjertestarter og medisinvesker. Inn i huset forsvant de, og jeg sto igjen i vinduet med frysninger på ryggen. Det her lova jo ikke bra. Riktig nok har naboen kreft så tenkte det måtte være henne det var noe galt med. Barna hennes sto på utsiden.

Ambulansene dro igjen etter en lang stund, uten noen pasient. Krysser fingrene for at det gikk bra denne gangen, men noe sier meg noe annet.

En heis som vil dra meg med ned!

Her om dagen var jeg sikker på at min tid her på jorden var over. Jeg skulle ut å sykle og da tar jeg heisen til toppen av blokka her og går ut oppe. Det er veldig høyt og man vil ikke ramle ned med heisen der. I det jeg gikk inn og førene lukket seg og heisen begynte å gå oppover, kom en grusom lyd som minner litt om en heis som ikke passer i sjakta men skal opp til en hver pris. I tillegg smalt det og da var jeg sikker på at det var kablene som røk. Jeg var kjempe redd og sto der og ba om at heisen holdt til jeg ihvertfall hadde kommet meg ut. Da kunne den bare deise ned igjen. Den lille heiseturen der føltes som en evighet, og da jeg kom hjem igjen fra min lille sykkeltur sto det et stort skilt på heisen om å ikke bruke den. Flott tenkte jeg da. Kunne ikke satt opp det før jeg tok heisen da? Eller var det kanskje jeg som ødela den?

Vel vel nok om heiser. Problemet er bare at nå må late Inga ta trappene uansett og det er ikke gøy når man har mye å bære på. Da blir det tuuuungt.

Vi var på kino i går. Greide å dra med meg Hansi på en klassisk jentefilm -Sex and the city 2!! Det var nok den mest trasige filmen han hadde sett og flere ganger så det ut som han prøvde å faktisk sove. De gangene han våknet til var de gangene det var pupper som ble vist. Mannfolk altså... Det som var litt gøy på kinoen denne gangen var at de sto å delte ut "champagne" i sånne plastchampagneglass. Og alle jentene som var der kom som et firkløver (altså 4 jenter) og de var styla og pynta seg så til de grader. Det er ikke hver dag man ser sånt på kinoen. Jeg telte 5 mannfolk så de var virkelig få av, men det var jo ikke så rart. Hans Magnus så ut som han pustet ut da filmen var slutt og sa tørt i det vi gikk
-Noe må jeg jo lide meg gjennom for deg også.
Ja tenkte jeg da. Jeg har jo vært med deg og sett på all slags rarefilmer, og når min filmsmak er komedie, barnefilmer og jentegreier da er det ikke lett å være min mann! Men jammen skal han bli med meg uansett!

Nå er det forresten bare 3 uker igjen til bryllupet, hvilket folk klarer å poengtere veldig grundig. Akkurat som om jeg skulle glemt det :P Åh nei du, det er ikke vanskelig å glemme at om 3 uker er det tut og kjør og ingen vei tilbake. Ikke at jeg ville gått den veien. For meg er det nå enveiskjørt mot ekteskap. Og jeg gleder meg!!!

Døgnet rekker ikke til!

Jeg vet jeg strengt tatt burde skrive litt mer, men når døgnet får 26 timer er det kanskje litt tid igjen til meg slik at jeg får skrevet noe mer nyttig. Har alt for mye å gjøre, og alt for liten tid. Skal selvfølgelig skrive om bryllupet når den tid kommer. Så vent i spenning :D

Eksamenstida med nerver!

Dagen var kommet! Eksamenstida begynte offisielt i dag. Faget var matte og nervene var på plass. Aldri har jeg vært så bekymra før en eksamen. I mine to år på byggfag kom jeg kun opp i tverrfaglig, og det var jo greit det, men å da komme opp i matte var jo rene marerittet. Ikke forstår jeg så veldig mye og ikke skjønner jeg datagreiene. Men overraskende nok syns jeg det gikk bra og har nå en bedre følelse enn hva jeg hadde etter tentamen. Syns det gikk så utrolig dårlig på tentamen og likevel fikk jeg 4-. Her lukter det noe rart, og det kommer ikke fra meg!!

Det var nesten umennskelig å sitte inne i dag og se på sola skinne og kjenne varmen. Det har vært så lummert og det første jeg gjorde da jeg kom hjem var å bytte til kjole. Buksa var fuktig og klam av varmen. Endelig kom det litt sommervarme, og jeg skal nyte den så lenge den varer.

Nå krysser vi fingrene for at jeg står i matte og går ut å nyter "sommeren"!!
Skål :D

Gla`mandag med planer!

I dag tok jeg bussen for første gang på hvem vet hvor lenge. Ikke syns jeg egentlig at de fortjener pengene mine, men jeg følte for en busstur i dag og da måtte jeg ut med hele 30 kr. I min barndomstid kostet bussen bare 10kr så på sånn ca 10 år har de hevet prisen med 20 kroner. Men nok om det. Det jeg skulle fram til var at under min lille busstur kom jeg tilfeldigvis til å se høyspentledningene som henger her i byen, og jeg har flere ganger sagt at de ballongene som henger på for å vise fly og helikopter at de er der burde skiftes ut for de er jo blitt helt grå og er vanskelig å se. Men i dag hadde de jammen gjort de. Og atpåtil merket selve masten som også i grunn er ganske høy, og i det jeg fikk se dette slo en liten tanke meg:
-Det er rart hvordan ting jeg vil ha fikset blir fikset uten at jeg trenger engasjere meg!! Det har skjedd flere ganger og hver ang blir jeg skikkelig forundra. Men for all del, dette er en positiv ting.

Siden det idag er nok en mandag og man vanligvis ikke liker mandager må jeg si meg litt uenig i dag. For i dag er det masse som skal gjøres, og selv om det høres helt høl i huet ut så gleder jeg meg til å rydde vekk sko og jakker fra vinterstid. Det er nok et tegn på at våren er her og sommeren rett rundt hjørnet. Hansi skulle fikse den skohylla vi skal ha inni skapet (Meg og mine altfor mange sko vettu). Vi så oss rett og slett nødt til å skaffe oss en sånn skohylle der. Har fått mange klager i min tid her i huset fra en stk lett irritert mann som syns det ligger sko overalt, og jeg kan i grunn forstå han, men jeg er faktisk jente og det er ikke noe galt i å ha skodilla. Jeg pleier få et oppgitt blikk når jeg sier at jeg bare MÅ innom skobutikken for å "se".

Ellers så har vi planer om å få satt opp en mat plan i dag. Sånn for å slippe å kjøre i butikken hverdag for å handle middag. Det er bedre for miljøet og lommeboka. Så i går kveld når vi hadde lagt oss lå vi og snakket om hva vi ville ha til middag og ble stort sett enig. Men det komiske var jo at ingen kunne komme på hva vi ville ha til middag til Fredag. Lå å tenkte litt på det og plutselig kom Hansi på at det ikke var noe problem, for vi skal jo på middag til Camilla og Svein Ivar, så problem løst. Gleder meg virkelig for der er det alltid god mat å få!

Sånn helt på slutt skal jeg bare informere om hvorfor det blir så lite bilder på bloggen. Det er ikke fordi jeg ikke tar noen men fordi den kortleseren lånte jeg bort til mamma, men ho var ikke klar over at ho hadde fått den og i mellom tiden hadde pappa vært hjemme og ryddet og nå vet ingen hvor den er! Der har du familien Iversen i et nøtteskal. Så ingen kortleser=ingen bilder!

tannlegeskrekk og en fantastisk kjærste.

Min fantatiske kjærste har vært så snill med meg i dag. I går måtte jeg til tannlegen for første gang på 2-3 år, og jeg har så ekstremt tannlegeskrekk at det er helt ille. Jeg hadde håpet på å få ha med meg kjærsten min, men han skulle jobbe han gitt. Og siden mamma også var på jobb ble dette veldig vanskelig. På vei til tannlegen lurte jeg på om jeg bare skulle drite i det og snu, og jeg var virkelig på nippen til å gjøre det. Hele veien gikk jeg med en gråteklump i halsen, og beina ble slappere og slappere. Da jeg kom til bybrua og kunne se bygget fikk jeg problemer med å puste og beina var nummeret før kollapset. Jeg kom meg til døra, men der sa det stopp. Ikke søren om jeg går inn tenkte jeg. Så dukket det opp en mann og han sto og holdt døra for meg så da ble det til at jeg ihvertfall gikk inn i bygget, men lengere enn det hadde jeg ikke tenkt med, men det dukket opp en mann til og han lurte på om det gikk bra med meg så jeg sa ja og gikk til tannlegen. Bare lukta gjorde at jeg hadde lyst å kaste opp. Jeg ble kalt inn i stolen og tenkte at nå er livet mitt over. Men ho var flink og det gjorde bare kjempe vondt når ho var ferdig med den høytrykkspyleren. Ho kommenterte tennene mine og sa det var null hull. Så der fikk dere den, dere som mente at man måtte gå til tannlegen hvert år. Jeg har aldri vært så letta som da jeg gikk ut den døra igjen. Hele verden smilte til meg og fuglene sang ekstra bare for meg.

I dag morges kom min kjære inn i senga til meg. I godt humør som alltid og sa han hadde en gave til meg for at jeg var så flink i går og at han var så stolt over meg som hadde gått til tannlegen til tross for min ekstremt store skrekk. Gaven var slalåmhjelmen og støvlene jeg egentlig hadde kjøpt selv, men som jeg lånte penger av Hansi til for å få kjøpt. Jeg hadde lovet dyrt og hellig at jeg skulle betale han tilbake når penga kom. Men nå slipper jeg jo det og jeg syns han var så snill som sa noe sånt. Så nå kan jeg dra på fjellet med han og familien og kose oss, og vite at hjelmen jeg da har på meg og støvlene jeg har bladesa festet til er fra min kjære. Gleder meg veldig :D