Frustrerende motsetninger...

Det skal tydeligvis ikke være lett.
Vi har lagd en spørreundersøkelse, og i går var den kjempe bra i følge lærer nr 1, men i dag ber ho oss om å tenke nytt. Lærer nr 2 mener fortsatt at den er bra, så hva gjør man da?
Hvem skal man høre på?

Jeg syns jo helt ærlig at de to bør begynne å snakke sammen eller at en av de takker for seg, for dette fungerer ikke. De er rake motsetningene og ho ene forstår jeg dessverre ikke hva sier da ho kommer fra kina og ikke har lært seg helt norsk. At ho attpåtill står med ryggen til oss når ho prater gjør ikke saken lettere.


Nei huff det her ble litt klaging, men når partneren min ikke er her i dag så jeg kan klage til ho, blir det bloggen som må lide. Kom meg forresten endelig inn på den igjen. Har hatt påloggingsproblemer en lang stund nå, og jeg har mildt sagt vært rasende på blogspot. Men de har tydeligvis skjønt tegninga for nå var det ikke noe problem.

En gladnyhet har jeg midt opp i all klaginga. Jeg har fått min første 5er siden jeg begynte på påbyggingsklassen i fjor. Av alle fag fikk jeg den i Nynorsk. Læreren sa jeg skrev så utrolig bra og det var en ren fornøyelse å lese kåseriet mitt. Hun som læreren i fjor mener jeg har talent for å skrive, og det er tydeligvis noe jeg kan her i livet. noe jeg er god på. Nå gjelder det bare å finne på en bra historie, skrive boka, og bli rik. For alt du vet kan jo jeg bli den neste J.K Rowling eller Stephanie Meyer.

Første skoledag, og ingen til å holde handa mi.

I dag så jeg det tynneste mennesket jeg noen gang har sett i levende live. Hun hadde på seg en rød tettsittende kjole og man kunne se alt av bein i den lille kroppen hennes gjennom kjolen. Hele hoftepartiet stakk fram, og en tanke slo meg: Vil hun være sånn, og syns hun det er fint, siden hun valgte den kjolen hun gjorde?

Ellers så er skolen i gang igjen, og lille meg var nervevrak første skoledag. Skulle virkelig ønske noen kunne stått og holdt meg i hånda og passet på meg da. Jeg syns det er fryktelig slitsom å stå å høre på 16-18åringer stå å prate seg i mellom, og de er fryktelig kritisk til folk de ikke kjenner. De er heller ikke redd for å snakke høyt om folk de ikke kjenner mens de de snakker om står rett ved siden av, og det gjør ihvertfall meg provosert. Så min greier er at jeg liker nok ikke slike små bimboer som tror de er alt i verden. Heldigvis for meg er det ikke så mange av de i min klasse.

Jeg har fått ny pc i dag da. Eller fått og fått, er vel strengt tatt mer lånt. Men den gode nyheten er at det er ingen ekle basilusker på den fra flere år i forveien. Denne er helt ny og så ny at plastikken fortsatt henger på den. Fjorårets lånepc var helt hvit enkelte steder og full i flekker, så er godt å vite at det ikke har vært noen fettete nerdehender og klådd på denne dataen. Fin er den også. Liten og lett, og det er jo fint for ryggen min, som enkelte dager i fjor streiket pga vekten av dataen+bøkene. Så nå får vi se da hvor dette året bringer meg. Enda en gladnyhet er jo at den snille historielæreren jeg hadde i fjor og likte så godt, er i år blitt norsklærer, så får han jammen i år også. Det er bra for meg. Mange vil nok se på han som streng og bestemt, men jeg syns han er hyggelig, flink i jobben sin og jeg sitter igjen med mye etter å ha hatt han et år. Slipper å lese meg ihjel også for han får ting til å sitte i huet. Så kanskje blir de 10timene med norsk ikke så ille likevel. Det eneste som henger over meg nå er særemnet. Dette årets store skrekk....