Så ble vi gift...

Endelig kom dagen og vi ble gift til slutt vi også. Det var en nydelig dag og sola skinte som bare det. Jeg var kjempe nervøs når jeg skulle gå inn i kirken, men hvem har vel ikke vært det? Sermonien gikk kjempe bra. Jeg satt å så på svigermor for å ha noe å se på, men ho begynte å tute så da så jeg på presten, men jammen begynte ikke han også, så da ble det å se på Hansi da men han fikk meg bare til å le så det var et vindu som var min reddning.


Turen gikk til fotografen etterpå som sto på Rød Herregård. Ble tatt mange bilder og kjakene hadde det ikke helt fint etterpå. Det verket og hadde problemer med å ikke smile. Deretter bar det opp til middagen. Middagen var så god at jeg spiste meg så mett at det ikke var plass til noen ting annet i den magen min. Så kom talene. Pappa ga bort nøkkelen til huset deres for å vise hvor velkommen Hansi var i deres hjem, Marie (min forlover) poengterte at jeg alltid hadde vært først til alt, men at ho var først til å være forlover, Lars (Hansi sin forlover) Fortalte hvor like han og Hansi var og at det måtte finnes en for han der ute i verden også siden Hansi hadde funnet sin jente. Men talen til Hans Magnus var den beste av de alle. Den var så nydelig og fin og han talte så bra. Han strevde noen ganger for å holde tårene igjen, men det gjorde jammen jeg også. Og på slutten sa han at han hadde et ordtak som han også hadde på Nettbyprofilen sin, og da visste jeg hva han skulle si og hulket til som en liten unge.

We try so hard to find the person we can live with,
When we should be looking for the person we can`t live withoout.

Jeg er så glad vi har talene hans på film for det er en jeg kommer til å se flere ganger. Festen var neste stopp og jeg er takknemlig for alle de som ville komme å feire dagen med oss. I tillegg fikk vi så mye fint. Mangle bare 18 ting til serviset (mest skåler) så har vi alt. Nok bestikk har vi fått og masse masse annet fint også. Det var så gøy å se. Vi var begge så mette etter middagen at det ble bare den ene biten fra bryllupskaka med kaker for oss, og siden den kom så sent på bordet (Den ble glemt) så var det 3 etasjer igjen når vi dro. Brudevalsen gikk bra den også, og etterpå danset vi som gærninger. Dagen var i mine øyne helt perfekt. Litt synd at ikke ciderflaskene med sprettkork ble rørt. De var nemlig til velkomstdrinkene, men serveringspersonellet hadde ikke sett de og de sto like urørt dagen etter så vi fikk bare ta de med oss hjem.



Sykebilen kom opp for å hedre oss også, og det var flott i og med at Hansi jobber der. Var stas for småungene også. Så jeg sier det igjen jeg. Dagen var helt perfekt.
Ellers nå så har vi endelig landet hjemme,. Fått ting inn i skapa og sett godt på de. I går var vi på Twilightmaraton (3 filmer på rappen) med broren til Hans Magnus. Var koselig, men var bra trøtt når vi kom hjem igjen. Så i dag er det en skikkelig slappe av dag, og i dag kan det bare regne og lyne så mye det vil. Vi har kose dag og en date med sofaen i dag.

Utdritningslag...

Det kom 4 jenter og kidnappet meg fredag kveld. I handa fikk jeg noen klær jeg værsågod hadde å ta på meg. Så ikke smellvakker ut da nei. En søt liten krone kom på toppen. Så var det å dra i butikken å kjøpe rømme (ironisk i og med at jeg hadde håndjern). Festen ble holdt hos Marie (min forlover). Der var det klistret opp Spice Girls plakater og musikken var 90`s. Altså et flashback tilbake til barndommen. Fikk deilig taco, og lekte leker som stolleken og rødt lys. Så film gjorde vi også. Min favoritt.

Utpå kvelden fikk jeg beskjed om at antrekket ikke var ferdig og fikk en plakat på ryggen med teksten "SNART GIFT" og et lite morsomt bilde av megselv. På plakaten hang det brusbokser akkurat som på bilene som kjører brudepara.
Dro en tur til Fredrikshald pub og der var det mange interessante mennesker. En kjerring syns jeg var så søt og så så lykkelig ut. Ho mente jeg var en sånn som var så glad i livet mitt, og sa hele tiden jeg har så lyst å spise deg opp. Hvilket ho også prøvde på ved å smatte på kjaken min. Ikke spesielt morro og det værste var at ho kom tilbake flere ganger for å prøve å gjøre det igjen.

Ble en fin kveld og jentene hadde gjort en kjempe jobb. Virkelig verdt å huske!

Danseleksjon med Svigers

Det å danse er egentlig en grei sak for meg. Jeg mener selv at jeg har god rytme og takt og trinna sitter sånn ca inne, likevel må vi øve til bryllupet, for da skal det sitte perfekt. Jeg og Hans Magnus skulle få danseundervisning av mine kjære svigerforeldre som er utrolig gode i dans. De viste oss og vi hermet. Og for første gang danset jeg med svigerfar. (HJELP) Mannen er super god til å danse og jeg ble en diltedukke som gjorde mitt beste. I mine mareritt har jeg drømt om dansen med han og våknet med angst, og i dag ble det altså en realitet. Utrolig nok ble det ikke så ille. Jeg tok mine trinn og gjorde det beste ut av det, og fikk skryt, så det kan jo ikke vært helt på tryne.

De siste ukene som er igjen til bryllupet skal det øves og øves og øves, og det høres sikkert ikke så ille ut, men det er rett og slett en treningsøkt. Men jeg liker det. Jeg får danse med den jeg elsker mest her på jord, og når jeg hører musikken kan jeg drømme meg helt bort. Da er jeg i en stor ballsal med masse mennesker som ser på og lyset lyser kun på oss to. Ja det er litt klisje, men hvilken prinsessejente har ikke sett for seg dette?

I disse dager trekkes folk ut til eksamen og jeg ba høyere makter om at jeg kunne komme opp i hva som helst unntatt matte!! Men hva tror du at det ble? Joda stemmer det. Det ble MATTE!! Det er nesten litt krise, og det virker som at det ikke bare var meg som ba om hjelp fra høyere makter den dagen, så min lille bønn må ha forsvunnet i de tusen bønner fra andre. Så her sitter jeg da, nervevraket. Skal lese alt jeg kan, regne til hjernen detter ut av hodet og håpe og be om at jeg kanskje klarer å forstå noe før onsdagen kommer og alt håp er ute.

Ønsk meg lykke til!! Jeg kommer til å trenge det!!

Bryllupsnerver?

Jeg skal gifte meg. Utrolig nok. Helt siden jeg var liten har jeg drømt om dagen, og hatt store planer, men nå som det nærmer seg har jeg vært kanskje litt skuffa. Det har ikke blitt som forventningene og jeg kjenner at jeg egentlig ikke trenger den store festen eller alle gjestene. Ikke misforstå meg, for jeg setter pris at så mange vil dele dagen med oss, men jeg kjenner jeg kanskje får litt angst. Jeg kan ikke snakke for mange mennesker så jeg tror nesten at en tale fra meg blir vanskelig. Kjoleprøvingen ble heller ikke som forventet. Det ble den ene gangen.
Frisøren ville egentlig ikke ha prøvetime, så jeg følte jeg egentlig tvang ho til noe ho ikke ville, men det var kun for min egen skyld. Jeg vet ikke åssen jeg vil ha det og å sitte der i stolen på min bryllupsdag og begynne å prøve seg fram da det er uaktuelt.

Sangen jeg postet i forrige innlegg har snudd på hele skuffelsen. Det blir min lykkeligste dag og jeg får mannen jeg alltid har drømt om. En mann som respektere meg for den jeg er, som er god og snill, som holder ut med meg i gode og onde dager, far til mine barn og den beste i verden. Det er en "en gang i livet" hendelse og jeg kjenner at jeg begynner å glede meg. Jeg tror at mye av grunnen til bekymring og skuffelser er rett og slett at jeg prøver å gjøre det til noe andre syns blir bra, mens det egentlig er hva jeg og Hans Magnus syns som teller. Om andre syns at vårt bryllup var kjedelig eller stygt så får de bare syns det. Det er ikke mitt problem så lenge jeg syns det er fint og at vi faktisk blir gift til slutt. Det er det som teller.

Så nå skal blomstene bestemmes og kaka bestilles og dermed er vi så godt som i boks. Jeg gleder meg jeg.