Hadde jeg bare ikke vært alene...

Her sitter jeg, livredd. Lynet slår ned rundt øra på meg og torden gjaller så glassa i skapet klinger med. Akkurat nå regner det helt sykt. Hadde blitt bløt på 2 sek. Tøff som jeg var skulle jeg ut på verandaen og ta noen bilder bare for å vise hvor tøff jeg var, men den gang ei. For hvert brak sprang jeg inn. Men av en eller annen grunn følte jeg meg tryggere på verandaen. Kanskje fordi alle naboene også sto på sine verandaer? Jeg ble helt våt av klamhet, og plutselig kom det en kald vind og rett etter fulgte regnet. Så nå sitter jeg her da, som sagt LIVREDD og skulle virkelig ønske mannen min var her så han kunne fortelle meg at dette ikke er farlig, selv om det hvert år dør mennesker som blir truffet av lynet. Hadde jeg bare ikke vært alene....

Skal kanskje egentlig ikke klage for mye. Lyn og torden er tross alt et tegn på at det er skikkelig sommer. Men hadde jeg bare ikke vært alene....

Håper det værste har gitt seg snart så jeg kanskje kan komme meg i seng, og våkne opp til en stk mann som har kommet seg hjem og krøpet seg opp i senga. Da kan det bare være hva som helst som skjer, for akkurat når han holder meg i armene sine, da er jeg på det tryggeste.

Snø medfører dårlig humør

For en dag. Skuffelsen var stor da gardinene på soverommet ble trukket for og alt jeg så var snø snø og atter snø. Allerede der sank humøret 10 hakk. Jeg fikk gjort min morrarutine som alltid og kom meg på skolen. Lett og fin dag der med en time mindre en planlagt for en viss lærer var borte (igjen). Etter skolen ble det gå rundt i byen og gjøre ting som må gjøres før min søte lillebror kom å hentet meg og kjørte meg hjem.

Vel hjemme igjen var det å sette på "Rescue me" for dagen i dag var planlagt til nettopp det.Hansi jobber dobbelskift på sykehuset. På en måte er det litt sårt å se på den serien (som handler om brannmenn) for det er alt jeg aldri fikk. Så nære var jeg og dermed glapp det. Det er kanskje litt deprimerende og se på den serien, men i dag gjør det ikke noe, for det er ingen her det kan gå utover. Alt jeg ville bli og jobbet for gikk i dass den dagen jeg ble syk.

Men nå over til gårsdagens lyspunkt. Jeg tok en tur på riksen for å ha den vanlige kontrollen og for en gangs skyld hadde legene virkelig gode nyheter til meg. Han ville ikke se meg igjen med mindre det var krise, og det trodde han ikke at det kom til å bli. Jeg har vært bra så lenge og blir vel i grunn egentlig bare bedre og bedre så han anså meg som ferdigbehandlet. Det er utrolig deilig å vite.
Som en liten feiring gikk jeg og Hansi ut å spiste på Peppes i Oslo. Men det var strengt tatt egentlig planlagt før vi kom til Riksen.

Siden dagen har gått til brannmenn skal jeg legge ut mitt brannminne. Den absolutt beste tida i hele mitt liv, og jeg lengter tilbake som en rusmisbruker etter rus.

Middag i gulvet

For en dag det var i går. Etter en fin dag på skolen skulle jeg gå hjem, men stakk innom butikken og tenkte at i dag er en fin dag å lage mat til mannen sin før han kommer hjem. Valget falt på mosaka. Lett og godt. Jeg kom hjem og satte i gang med matlaginga mens jeg gjorde litt rent samtidig. Det skulle være fint og rent til Hansi kom hjem. Maten ble att i ovnen og det var ikke lenge igjen til Hansi var hjemme. Men da jeg skulle ta den ut av ovnen igjen gikk alt innmari galt. Her i huset har vi bare en grytevott og 4 grytekluter, og jeg er ikke fan av kluter så det ble en vott og en klut som skulle brukes for å få ut den varme forma, men jeg brant meg jo så klart inni handa, og deretter var det som om alt gikk i saktefilm.

Jeg brant meg, slapp brette med forma på, den vippet på kanten av døre til stekeovnen, og jeg holdt på å ta tak i den med bare hendene, men klarte å la være, og dermed gikk hele dritten i gulvet og knuste. Maten lå strødd utover. I sinne og frustasjon slang jeg i tillegg den ene votten oppi hele greia så den måtte jo legges til vask etterpå. Så begynte det å gjøre vondt og jeg sprang ut på badet av alle ting for å få kaldt vann på "såret". Mens jeg sto der kom tårene, og når slusene først var åpnet fosset det ut. Da var alt fryktelig galt. Ikke en gang mat klarte jeg lage. Så gikk det over i sinne igjen og jeg fant ut at jeg kanskje jeg skulle vaske opp hele greia, og mens jeg satt der og skrubbet gulv med tårer som randt kom Hansi hjem.
-Oj, hva har skjedd her? var kommentaren han kom med. Deretter var han bare snill og god og hjalp meg med vaskinga, mens jeg fikk forklart han hvor fantastisk dritt det er med grytekluter i stedet for grytevotter. Er ikke for ingenting at mamma har et PAR med grytevotter. Jeg gjorde nemlig samme greia hjemme en gang med en pizza. Jeg ble lovet dyrt og hellig at vi skulle kjøpe noen skikkelig grytevotter sånn at dette ikke kan skje flere ganger. Vi mistet jo tross alt den perfekte lasagnforma.

Vi tok oss en tur til Sverige og kjøpte en ny fin form, og fikk byttet en klokke, handlet litt mat gjorde vi også, og på kvelden var Hansi så snill at han lagde mosaka for andre gang denne dagen. Så det ble Mosaka til slutt. I tillegg hadde vi vært en tur oppom jobben hans og fått noe greier for brannsåret så sviinga ga seg med en gang. Har i dag bare en liten hvit kul der. Det følger med noen goder å ha en ambulansearbeider til mann.