En sommer som fløy

Så er dagen endelig kommet. Etter 2 år med sykdom og drit, som medførte bilnekt, kan jeg endelig sette i gang igjen. Det er deilig å vite at jeg bare trenger noen få kjøre timer for å bli kjent med bil og Sarpsborg. Teoriprøven må selvfølgelig også bestås, og dermed går dagene nå til lesing. Jeg vil VIRKELIG bestå hele greia og bli ferdig med det. Vi har jo tross alt kjøpt oss ny bil, og jeg vil kunne kjøre den uten at det er noen andre i bilen. Tenk så deilig det skal bli. Da kan jeg i utgangspunktet dra akkurat hvor jeg vil. Det eneste som stopper meg er slutt på drivstoff eller en fly forbanna mann som vil ha meg hjem igjen, så det er kanskje best å ta han med likevel.

Jeg har også i det siste blitt veldig inspirert til å male igjen. Kanskje fordi jeg endelig har fått mitt kjære etterlengtede staffeli. Scrapbooking er også noe jeg vil finne tid til, for nå skal bryllupsbildene inn i albumet. Desverre føler jeg at jeg ikke har energi til så mye som jeg egentlig vil, og blir fort sliten. En 10 timers dag er mer enn nok for meg. Blir sittende på kvelden og er stup trøtt, og senga bare roper etter meg.

Heldigvis for meg har jeg nok ork til å finne på noe med gode venner, for det er alltid koselig. Hadde en koselig kveld med Bustefamilien på Peppes, og jeg fikk "I heart Peppes" buttons som jeg siklet etter. God mat med gode venner, kan det bedre bli? Hadde en kamerat på besøk i går, og også da ble det god mat med god venn. Rart hvordan mat og venner liksom hører sammen her i huset.

Ellers må jeg bare få sagt at denne sommeren har glidd vekk. Hvor har den blitt av? Det er jo ikke lenge siden jeg lengtet etter den mens jeg satt på skolebenken, men nå er den snart over alt. I min barndom var sommerferien så lang at den til og med kunne bli litt for lang. Men nå er den alt for kort. Hvorfor var det ingen som sa til meg nyt sommeren mens du ennå kan, for når du blir eldre vil den føles kortere!!? Hadde jeg bare visst...