Hadde jeg bare....

Jeg vet ikke om jeg skal le eller grine.
Hans Magnus pratet så fint om sorg for konfirmantene. Jeg er vel egentlig i sorg. Eller er jeg?
En hel dag er glemt og visket ut fra minnet mitt. Jeg vet ikke åssen jeg skal ta det. Har så lyst å bare grine og grine, men jeg orker ikke flere tårer nå.
Hard utapå, men ødelagt inni.
Ting som betyr noe forsvinner og jeg klarer ikke........huske det.
Det er en sorg over at ting jeg vil huske forsvinner. Nå har det gått så langt at en hel dag er borte.
Jeg aner ikke hva jeg gjorde i går, bortsett fra at vi dro hjem fra leiren. Jeg husker jeg så en elg og 2 rådyr, og Hansi lurte på om Skau var i nærheten for jeg var visst som han. Etter det er alt borte.

Hver dag er en dag nærmere.
Hadde jeg bare ikke gruet meg så fært.
Hadde jeg bare ikke vært så redd.
Hadde jeg bare.......Kunnet huske!