onsdag 24. mars 2010

tannlegeskrekk og en fantastisk kjærste.

Min fantatiske kjærste har vært så snill med meg i dag. I går måtte jeg til tannlegen for første gang på 2-3 år, og jeg har så ekstremt tannlegeskrekk at det er helt ille. Jeg hadde håpet på å få ha med meg kjærsten min, men han skulle jobbe han gitt. Og siden mamma også var på jobb ble dette veldig vanskelig. På vei til tannlegen lurte jeg på om jeg bare skulle drite i det og snu, og jeg var virkelig på nippen til å gjøre det. Hele veien gikk jeg med en gråteklump i halsen, og beina ble slappere og slappere. Da jeg kom til bybrua og kunne se bygget fikk jeg problemer med å puste og beina var nummeret før kollapset. Jeg kom meg til døra, men der sa det stopp. Ikke søren om jeg går inn tenkte jeg. Så dukket det opp en mann og han sto og holdt døra for meg så da ble det til at jeg ihvertfall gikk inn i bygget, men lengere enn det hadde jeg ikke tenkt med, men det dukket opp en mann til og han lurte på om det gikk bra med meg så jeg sa ja og gikk til tannlegen. Bare lukta gjorde at jeg hadde lyst å kaste opp. Jeg ble kalt inn i stolen og tenkte at nå er livet mitt over. Men ho var flink og det gjorde bare kjempe vondt når ho var ferdig med den høytrykkspyleren. Ho kommenterte tennene mine og sa det var null hull. Så der fikk dere den, dere som mente at man måtte gå til tannlegen hvert år. Jeg har aldri vært så letta som da jeg gikk ut den døra igjen. Hele verden smilte til meg og fuglene sang ekstra bare for meg.

I dag morges kom min kjære inn i senga til meg. I godt humør som alltid og sa han hadde en gave til meg for at jeg var så flink i går og at han var så stolt over meg som hadde gått til tannlegen til tross for min ekstremt store skrekk. Gaven var slalåmhjelmen og støvlene jeg egentlig hadde kjøpt selv, men som jeg lånte penger av Hansi til for å få kjøpt. Jeg hadde lovet dyrt og hellig at jeg skulle betale han tilbake når penga kom. Men nå slipper jeg jo det og jeg syns han var så snill som sa noe sånt. Så nå kan jeg dra på fjellet med han og familien og kose oss, og vite at hjelmen jeg da har på meg og støvlene jeg har bladesa festet til er fra min kjære. Gleder meg veldig :D

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Noe du vil fortelle meg?