En heis som vil dra meg med ned!

Her om dagen var jeg sikker på at min tid her på jorden var over. Jeg skulle ut å sykle og da tar jeg heisen til toppen av blokka her og går ut oppe. Det er veldig høyt og man vil ikke ramle ned med heisen der. I det jeg gikk inn og førene lukket seg og heisen begynte å gå oppover, kom en grusom lyd som minner litt om en heis som ikke passer i sjakta men skal opp til en hver pris. I tillegg smalt det og da var jeg sikker på at det var kablene som røk. Jeg var kjempe redd og sto der og ba om at heisen holdt til jeg ihvertfall hadde kommet meg ut. Da kunne den bare deise ned igjen. Den lille heiseturen der føltes som en evighet, og da jeg kom hjem igjen fra min lille sykkeltur sto det et stort skilt på heisen om å ikke bruke den. Flott tenkte jeg da. Kunne ikke satt opp det før jeg tok heisen da? Eller var det kanskje jeg som ødela den?

Vel vel nok om heiser. Problemet er bare at nå må late Inga ta trappene uansett og det er ikke gøy når man har mye å bære på. Da blir det tuuuungt.

Vi var på kino i går. Greide å dra med meg Hansi på en klassisk jentefilm -Sex and the city 2!! Det var nok den mest trasige filmen han hadde sett og flere ganger så det ut som han prøvde å faktisk sove. De gangene han våknet til var de gangene det var pupper som ble vist. Mannfolk altså... Det som var litt gøy på kinoen denne gangen var at de sto å delte ut "champagne" i sånne plastchampagneglass. Og alle jentene som var der kom som et firkløver (altså 4 jenter) og de var styla og pynta seg så til de grader. Det er ikke hver dag man ser sånt på kinoen. Jeg telte 5 mannfolk så de var virkelig få av, men det var jo ikke så rart. Hans Magnus så ut som han pustet ut da filmen var slutt og sa tørt i det vi gikk
-Noe må jeg jo lide meg gjennom for deg også.
Ja tenkte jeg da. Jeg har jo vært med deg og sett på all slags rarefilmer, og når min filmsmak er komedie, barnefilmer og jentegreier da er det ikke lett å være min mann! Men jammen skal han bli med meg uansett!

Nå er det forresten bare 3 uker igjen til bryllupet, hvilket folk klarer å poengtere veldig grundig. Akkurat som om jeg skulle glemt det :P Åh nei du, det er ikke vanskelig å glemme at om 3 uker er det tut og kjør og ingen vei tilbake. Ikke at jeg ville gått den veien. For meg er det nå enveiskjørt mot ekteskap. Og jeg gleder meg!!!