tirsdag 13. april 2010

Middag i gulvet

For en dag det var i går. Etter en fin dag på skolen skulle jeg gå hjem, men stakk innom butikken og tenkte at i dag er en fin dag å lage mat til mannen sin før han kommer hjem. Valget falt på mosaka. Lett og godt. Jeg kom hjem og satte i gang med matlaginga mens jeg gjorde litt rent samtidig. Det skulle være fint og rent til Hansi kom hjem. Maten ble att i ovnen og det var ikke lenge igjen til Hansi var hjemme. Men da jeg skulle ta den ut av ovnen igjen gikk alt innmari galt. Her i huset har vi bare en grytevott og 4 grytekluter, og jeg er ikke fan av kluter så det ble en vott og en klut som skulle brukes for å få ut den varme forma, men jeg brant meg jo så klart inni handa, og deretter var det som om alt gikk i saktefilm.

Jeg brant meg, slapp brette med forma på, den vippet på kanten av døre til stekeovnen, og jeg holdt på å ta tak i den med bare hendene, men klarte å la være, og dermed gikk hele dritten i gulvet og knuste. Maten lå strødd utover. I sinne og frustasjon slang jeg i tillegg den ene votten oppi hele greia så den måtte jo legges til vask etterpå. Så begynte det å gjøre vondt og jeg sprang ut på badet av alle ting for å få kaldt vann på "såret". Mens jeg sto der kom tårene, og når slusene først var åpnet fosset det ut. Da var alt fryktelig galt. Ikke en gang mat klarte jeg lage. Så gikk det over i sinne igjen og jeg fant ut at jeg kanskje jeg skulle vaske opp hele greia, og mens jeg satt der og skrubbet gulv med tårer som randt kom Hansi hjem.
-Oj, hva har skjedd her? var kommentaren han kom med. Deretter var han bare snill og god og hjalp meg med vaskinga, mens jeg fikk forklart han hvor fantastisk dritt det er med grytekluter i stedet for grytevotter. Er ikke for ingenting at mamma har et PAR med grytevotter. Jeg gjorde nemlig samme greia hjemme en gang med en pizza. Jeg ble lovet dyrt og hellig at vi skulle kjøpe noen skikkelig grytevotter sånn at dette ikke kan skje flere ganger. Vi mistet jo tross alt den perfekte lasagnforma.

Vi tok oss en tur til Sverige og kjøpte en ny fin form, og fikk byttet en klokke, handlet litt mat gjorde vi også, og på kvelden var Hansi så snill at han lagde mosaka for andre gang denne dagen. Så det ble Mosaka til slutt. I tillegg hadde vi vært en tur oppom jobben hans og fått noe greier for brannsåret så sviinga ga seg med en gang. Har i dag bare en liten hvit kul der. Det følger med noen goder å ha en ambulansearbeider til mann.

2 kommentarer:

  1. Huff, for en tragikomisk historie. Hørtes virkelig ikke godt ut! Håper såret forsvinner raskt :-)

    Så fin bakgrunn du fant :-)

    SvarSlett
  2. Ja var komiskt og vi lo av det begge to etterpå. Takket være Hansi er såret så godt som borte. Han hadde noe vidundermedisin i sykebilen.

    Bakgrunnen syns jeg passet så bra til bilde.

    SvarSlett

Noe du vil fortelle meg?