Frustrerende motsetninger...

Det skal tydeligvis ikke være lett.
Vi har lagd en spørreundersøkelse, og i går var den kjempe bra i følge lærer nr 1, men i dag ber ho oss om å tenke nytt. Lærer nr 2 mener fortsatt at den er bra, så hva gjør man da?
Hvem skal man høre på?

Jeg syns jo helt ærlig at de to bør begynne å snakke sammen eller at en av de takker for seg, for dette fungerer ikke. De er rake motsetningene og ho ene forstår jeg dessverre ikke hva sier da ho kommer fra kina og ikke har lært seg helt norsk. At ho attpåtill står med ryggen til oss når ho prater gjør ikke saken lettere.


Nei huff det her ble litt klaging, men når partneren min ikke er her i dag så jeg kan klage til ho, blir det bloggen som må lide. Kom meg forresten endelig inn på den igjen. Har hatt påloggingsproblemer en lang stund nå, og jeg har mildt sagt vært rasende på blogspot. Men de har tydeligvis skjønt tegninga for nå var det ikke noe problem.

En gladnyhet har jeg midt opp i all klaginga. Jeg har fått min første 5er siden jeg begynte på påbyggingsklassen i fjor. Av alle fag fikk jeg den i Nynorsk. Læreren sa jeg skrev så utrolig bra og det var en ren fornøyelse å lese kåseriet mitt. Hun som læreren i fjor mener jeg har talent for å skrive, og det er tydeligvis noe jeg kan her i livet. noe jeg er god på. Nå gjelder det bare å finne på en bra historie, skrive boka, og bli rik. For alt du vet kan jo jeg bli den neste J.K Rowling eller Stephanie Meyer.

Første skoledag, og ingen til å holde handa mi.

I dag så jeg det tynneste mennesket jeg noen gang har sett i levende live. Hun hadde på seg en rød tettsittende kjole og man kunne se alt av bein i den lille kroppen hennes gjennom kjolen. Hele hoftepartiet stakk fram, og en tanke slo meg: Vil hun være sånn, og syns hun det er fint, siden hun valgte den kjolen hun gjorde?

Ellers så er skolen i gang igjen, og lille meg var nervevrak første skoledag. Skulle virkelig ønske noen kunne stått og holdt meg i hånda og passet på meg da. Jeg syns det er fryktelig slitsom å stå å høre på 16-18åringer stå å prate seg i mellom, og de er fryktelig kritisk til folk de ikke kjenner. De er heller ikke redd for å snakke høyt om folk de ikke kjenner mens de de snakker om står rett ved siden av, og det gjør ihvertfall meg provosert. Så min greier er at jeg liker nok ikke slike små bimboer som tror de er alt i verden. Heldigvis for meg er det ikke så mange av de i min klasse.

Jeg har fått ny pc i dag da. Eller fått og fått, er vel strengt tatt mer lånt. Men den gode nyheten er at det er ingen ekle basilusker på den fra flere år i forveien. Denne er helt ny og så ny at plastikken fortsatt henger på den. Fjorårets lånepc var helt hvit enkelte steder og full i flekker, så er godt å vite at det ikke har vært noen fettete nerdehender og klådd på denne dataen. Fin er den også. Liten og lett, og det er jo fint for ryggen min, som enkelte dager i fjor streiket pga vekten av dataen+bøkene. Så nå får vi se da hvor dette året bringer meg. Enda en gladnyhet er jo at den snille historielæreren jeg hadde i fjor og likte så godt, er i år blitt norsklærer, så får han jammen i år også. Det er bra for meg. Mange vil nok se på han som streng og bestemt, men jeg syns han er hyggelig, flink i jobben sin og jeg sitter igjen med mye etter å ha hatt han et år. Slipper å lese meg ihjel også for han får ting til å sitte i huet. Så kanskje blir de 10timene med norsk ikke så ille likevel. Det eneste som henger over meg nå er særemnet. Dette årets store skrekk....

Borte bra men hjemme aller best!!

Det er godt å være hjemme igjen, og i det jeg kom inn døra skjønte jeg at selv om ikke min kjære mann kunne være her og ta meg i mot, hadde han ihvertfall tenkt på meg. på kommoden i gangen sto det en bukett med roser og intill den sto det en liten søt bamse. I tillegg lå det 3 brev der. Et like kjukt som en tynn bok. Å lese de var en riktig fornøyelse. Her fikk jeg altså vite hva min kjæe hadde gjort de to ukene jeg var borte. Jeg lo godt når jeg kom til et avsnitt som begynte med:
I dag støvsugde jeg en sokk.

Det er godt å være hjemme, og jeg gleder meg til Hansi kommer hjem. Jeg har så mye å fortelle at jeg vet ikke hvor jeg skal begynne.
Jeg har sett en magiker gjøre sine triks. Badet i Middelhavet, blitt solbrent, Hørt de morsomme sirene de har i Spania, fått håret fletta, vært på shopping, sett pappa være okse mens en "tyrefekter" skulle ta han, Hørt skikkelig spansk musikk, fått betennelse i et sår jeg fikk etter at jeg boggiesurfa og traff en stein, spist masse god mat og deriblant den beste biffen jeg noen gang har fått servert, blitt plystret på, og "sjekket opp" av ekle menn og bare så det er sagt, jeg var avvisende hele tiden.
I farta kan jeg ikke komme på mer, men jeg vet det er mer.

Min kjære skal få en fin velkomst når han kommer hjem, for det tar på å være borte fra hverandre i 2 uker, og det blir så godt å se han igjen. Jeg har savnet han så ille.

Jeg er her fortsatt.

Saa var jeg her igjen.
og fortsatt mangler jeg de norske bokstavene.

I dag har jeg badet i Middalhavet, som forresten er helt utrolig salt. Sved i alt av saar og oeyer.
Men var veldig goey.

Har kommet fram til en konklusjon naar det gjelder Spanjoler.
Enten saa stinker de noe helt for ferdelig, eller saa lukter de saa soet parfyme at det er kvalmenes. Ikke meninga aa fornaerme noen, men det er hva jeg syns.

Ellers saa gaar jeg rundt og haaper paa litt regn for aa faa litt veksling paa vaeret. Blir litt for mye sol for meg. Har ogsaa saa mye aa fortelle at jeg vet ikke hvor jeg skal begynne, og vet ikke hvordan jeg skal faa sagt det, saa jeg venter, og skriver det ned naar jeg har kommet paa en maate og skrive det paa. Blir saa irritert paa bokstavene som mangler og syns at alle skal innfoere de 3 skandinaviske bokstaven. Moekka tastatur.

Hola!!

Livet i Spania gaar sin gang, og denne gangen maa blogginnlegget skrives uten de norske bokstaven. Vi gjoer et forsoek.

Turen hit med fly gikk overraskende bra. Ikke noe hodeproblemer, og atpaa til ble kofferten min tatt foerst ut av flyet naar vi landet. Saa det ut av vinduet. Varmen slo i mot oss i det vi gikk ut, og aldri har jeg angret saa mye paa at jeg valgte svart skjorte og olabukser som antrekk. Det kokte for stakkars meg.
Det er i grunn litt rart aa dra paa tur saann uten mannen min, og jeg savner han masse. Og jeg tror nok ikke jeg gjoer det flere ganger. Ja Hans Magnus jeg vet jeg har sagt det foer men naa mener jeg det virkelig. Det er ikke det samme uten sin bedre halvdel ved sin side, og denne famililen vet aa trykke paa riktige knapper for aa irritere hverandre. Klassisk Iversen paa tur det, og i disse 2 ukene heter jeg visst Iversen igjen for vi rakk ikke bytte pass foer vi dro og billetten ble bestilt i Iversen.

Vaeret her nede er varmt varmt og atter varmt, og jeg burde ikke klage, men naar jeg svetter 24/7 da blir det litt mye til og med for meg. Jammen glad vi har vaskemaskin i huset for her maa klaer vaskes. Man kan ikke gaa uten sko for da brenner man seg, og stranda er saa smekk full i folk at man maa ha plog for aa komme seg fram til vannet. Attpaatil er havvannet saa varmt at det avkjoeler ikke, saa bassenget er fint. Akkurat passe temperatur.

Shopping har det ogsaa blitt. 2 kjoler, men ingen sko. Fikk forbud av mannen min. Han sa at han kom til aa bli rar om jeg kom hjem med flere sko, og riktig nok er han min raring men han trenger ikke bli verre. Litt smaating har det ogsaa blitt men det er mer saann som man har bruk for.

I morgen er planen aa kjoere gocart. Litt spent men det skal nok gaa bra. I gaar var vi paa badeland, og mamma paadro seg en nakkesleng etter aa ha aket ned enn slags sklie. Sigve traakket paa noe som gikk gjennom saalen paa skoen. Mamma er litt sliten i nakken og tror ho ikke har det saa bra. Saa hvordan ho ble slengt bak og det saa ikke bra ut.

Begynner aa bli litt irritert paa det her tastaturet naa saa gaar aa tar meg en kald brus jeg. Vi blogges...

Adios fra Terrevija :D

Drømmekåpa er i boks...

Jeg har endelig etter laaaang tids leting funnet drømmekåpa mi.
Den er perfekt på alle mulige måter og er akkurat som jeg vil den skal være. Inni hodet mitt hadde jeg et bilde av den, og jammen fant jeg den ikke til slutt.
The Dark Angel
Trykk på linken og se bilde. Min blir i svart ull, men likevel helt perfekt. Gleder meg til den kommer, og for min del kan høsten bare sette inn. Jeg er klar.

Fikk ikke med de flotte bildene av Stavkirken vi var å så på, så legger de ut nå.Tenk at denne kirken er nesten 1000 år gammel, og ser fortsatt kjempe bra ut. Ble så fasinert av hvordan treverket så ut. Kunne minne litt om knekkebrød, og jeg så for meg mennesker som begynte å spise på kirken. Litt som pepperkakehuset til heksa i Hans og Grete.

Så var vi tilbake igjen...

Etter en liten tur til vestlandet, er vi tilbake igjen. Vi var heldig med været og temperaturen, mens her hjemme var det tydeligvis skikkelig møkka vær.

Vi tok oss en tur på støylen på Grimeland. Vi var late byfolk som fikk traktorskyss opp. På turen møtte vi på kyrne som måtte flyttes for de sto i veien, og flink som jeg er, gjetet jeg de vekk, men det var tydeligvis en stakkar som ble litt fornærma, og som hevn sprutet kua gjørme på meg. (meg og min hvite skjorte) Resultatet ble ikke særlig fint.Vi stakk en tur til Bergen også, for å være litt sammen med familie, og for å gå på akvariet i Bergen. Er det en plass i Bergen jeg liker, så er det der. Nydelige pingviner, store farlige krokodiller, og en fin samling av store ekle edderkopper.
Bare så det er sagt, krokodiller stinker. Det luktet skikkelig ekkelt der inne. Jeg var til og med tøff nok til å gå ned til slangene, og jeg som bare HATER slanger. Alt i alt var det en kjempe fin dag, og vi fikk se morsomme 3D filmer, og hodet ble helt tullete så jeg må ha sett ut som en idiot som satt der og svingte med hele kroppen etter som bildet bevegede seg. Men alt i alt var det kjempe gøy.