Snø medfører dårlig humør

For en dag. Skuffelsen var stor da gardinene på soverommet ble trukket for og alt jeg så var snø snø og atter snø. Allerede der sank humøret 10 hakk. Jeg fikk gjort min morrarutine som alltid og kom meg på skolen. Lett og fin dag der med en time mindre en planlagt for en viss lærer var borte (igjen). Etter skolen ble det gå rundt i byen og gjøre ting som må gjøres før min søte lillebror kom å hentet meg og kjørte meg hjem.

Vel hjemme igjen var det å sette på "Rescue me" for dagen i dag var planlagt til nettopp det.Hansi jobber dobbelskift på sykehuset. På en måte er det litt sårt å se på den serien (som handler om brannmenn) for det er alt jeg aldri fikk. Så nære var jeg og dermed glapp det. Det er kanskje litt deprimerende og se på den serien, men i dag gjør det ikke noe, for det er ingen her det kan gå utover. Alt jeg ville bli og jobbet for gikk i dass den dagen jeg ble syk.

Men nå over til gårsdagens lyspunkt. Jeg tok en tur på riksen for å ha den vanlige kontrollen og for en gangs skyld hadde legene virkelig gode nyheter til meg. Han ville ikke se meg igjen med mindre det var krise, og det trodde han ikke at det kom til å bli. Jeg har vært bra så lenge og blir vel i grunn egentlig bare bedre og bedre så han anså meg som ferdigbehandlet. Det er utrolig deilig å vite.
Som en liten feiring gikk jeg og Hansi ut å spiste på Peppes i Oslo. Men det var strengt tatt egentlig planlagt før vi kom til Riksen.

Siden dagen har gått til brannmenn skal jeg legge ut mitt brannminne. Den absolutt beste tida i hele mitt liv, og jeg lengter tilbake som en rusmisbruker etter rus.