Et hverdagsmirakel...

Her om dagen var jeg i butikken med mannen min, og i det vi parkere bilen for å gå ut, så jeg noe jeg bare måtte si Ooooj til. I det min mann ser det jeg ser sier han det samme.
I bilen ved siden av der vi stoppet satt det en dame. I en liten liten bil, og det var en liten bil altså. Denne damen var ikke akkurat den minste man har sett så det hele så egentlig bare ut som et lite mirakel. Hvordan har den damen kommet seg inn i bilen? I tillegg sitter hun og spiser godteri av en stoooor godtepose, så spørsmålet blir vel også, hvordan kommer hun seg ut igjen?
Jeg er sikker på at jeg møtte moren på vei inn i butikken for hun var på størrelse med datteren sin.

Nå skal ikke jeg skrive stygt om store folk, for de er det ikke noe galt med, men det er i stunder hvor jeg ser såååå store mennesker at jeg føler meg tynn. Jeg er jo ikke akkurat høvelflisa selv, men jeg er ihvertfall fornøyd med meg selv. Selvfølgelig hadde det ikke gjort noe om vekta plutselig en dag bestemte seg for å vise 10kg mindre eller mer, men enn så lenge er jeg ganske så fornøyd.

Til sist vil jeg bare legge igjen et lite søtt bilde jeg fant (på nette), men hvor teksten leste jeg for første gang hos en venninne, og fant ut at det stemte vel i grunn ganske bra for meg.