Jeg er stolt men skuffet!

Kjærsten min er alltid der for meg og betyr mest i verden for meg.
Jeg er så stolt av han. Det at han kjører rundt i ambulansen sin og redder liv. Uniformen hans er jo bare et pluss.
MEN og det er et stort men, måten jobben hans drives på må jeg få si er helt på tryne. Vikarer som er syke eller ikke gidder jobbe, gjør at han må jobbe mer. I dag hadde han fått fri fra kvelden av fordi han skulle kjøre meg til rikshospitalet i morgen tidlig, og det var avtalt for lenge siden. Men pga av sykdom må han nå jobbe lenger og kommer ikke hjem i kveld. Typisk. Er ikke første gang han blir holdt igjen.
Den gutten gjør så mye for ambulansetjenesten, men får ikke en dritt igjen, (bortsett fra en stor årslønn)
Så jeg er skuffa over måten ting gjøres på, men er jo egentlig ikke min greie å legge meg opp i det , men det er jeg som sitter igjen her hjemme og venter, og venter....

Så jeg er stolt som en hane, men skuffet over hver gang det ikke blir som det er avtalt.
Men det er ikke Hansi sin feil.