Hva skjedde med oss?

4 lykkelige jenter gikk i samme klasse. Bestevenner 4 life.
Livet lå foran de og alle viste de sånn ca hva de ville med det. Alle hadde de mål i livet de skulle nå. Og venner skulle de være for alltid. Ingen tvil om det. Da videregående tida kom gikk de fortsatt på samme skole, men var ikke lenger i samme klasse. De holdt fortsatt sammen. Da student tida kom ble de spredt for alle vinder, og det ble vanskeligere å finne tid til å holde sammen. Hva skjedde med oss?

Det er min feil at det ble så dumt. Eller egentlig var det jo ikke det, men jeg skjønner at dere ble lei av å spørre om jeg ville være med på ting når jeg alltid sa nei. Men det var ikke min feil. Nå er det sånn at jeg må presse meg på om jeg vil være med, og jeg liker det ikke. Det gjør bare til at jeg ikke spør. Vi var 4, men det føles som om det er bare dere 3 nå. Jeg har meg selv å takke.

Før kunne jeg ringe når som helst, og jeg ringte ofte. Nå tørr jeg ikke en gang slå nummeret. Jeg vet ikke hva jeg skal si. Det er så vanskelig. Jeg blir så glad når jeg prater med dere, og jeg blir så glad når dere spør om jeg vil være med på et eller annet. Jeg spør en gang i blant jeg også. Men jeg vil ikke mase på deres travle liv. Jeg som ikke har et.

Jeg vil ha livet mitt tilbake. Tida da alt var så enkelt. Det var bare å ringe eller dra bort til dere. Vi fant på de rareste ting. Skolen var morsom fordi dere var der. Vi pratet om alt, og hver dag så vi hverandre. Vi holdt sammen i tykt og tynt og fant på et navn for vennegjengen vår. Jeg visste hva jeg ville med livet mitt, og alt var bare en drøm. Så kom verden......og alt ble vanskelig!

Jeg er så glad i dere, og vil ikke miste dere. Dere som betyr så mye for meg og har vært der i evigheter. Jeg er savner oss, men er glad jeg har dere ennå! LIME for alltid, ikke sant?