Hva hadde jeg vært uten kjærlighet?

Ja hva hadde jeg vært? Hadde jeg i det hele tatt vært til? Om ikke mamma og pappa elsket hverandre, noe de fortsatt gjør, så hadde ikke jeg vært til. Men hva hadde jeg vært uten kjærlighet i mitt liv?

Jeg vet med sikkerhet at uten gutten i mitt liv hadde jeg ikke vært noe nå. Jeg hadde vært helt total på bånn og kjempet hardt hver dag for å i det hele tatt stå opp. Jeg sitter på en gren som er i ferd med å knekke,og det jeg trenger er lim for å få hold den grenen sammen. Det limet er kjærligheten fra den som elsker meg.

Jeg fikk et nydelig brev fra han og jeg satt faktisk å gråt når jeg leste det. Jeg hørte på min favorittsang av alle sanger: Anouk-Lost. Den sangen beskriver så godt hva jeg føler, og kombinasjonen av den sangen og det brevet gjorde at øynene bare randt. Det var så utrolig vakkert skrevet og jeg ble så glad samtidig så lei meg at det ble for mye for lille meg. Tenk at en person kunne bringe fram følelser jeg ikke visste jeg hadde. Hva er det som gjør han så spesiel?
Det er alt. Alt han gjør, alt han sier, alt han er. Hvem hadde trodd at en som har ambulansen som jobb skulle være den perfekte gutten for meg?

Lost in this world
I get lost in your eyes
And when the lights go down
That`s where I`ll be found!