Thanks for nothing!!

Gang på gang har jeg bedt folk til fest, men blir jeg noen gang invitert selv? NEI!!
Jeg må invitere meg selv og resultatet blir da at jeg føler meg virkelig uønsket, noe folket på festen også klarer å gi meg en veldig god følelse av. Så hvorfor skal jeg gidde å ha fest hos meg og be masse folk når de aldri gidder å be meg? Hvorfor skal jeg gidde å være så grei mot alle og alle når man ikke får en dritt igjen for det. Fra nå av skal jeg ikke gidde å bry meg. Man ber en av venna mine om å be meg komme på en fest og ho klarer ikke (eller gidder ikke) å si det til meg. Ble bare sånn ops det hadde jeg glemt. Altså var ikke det at jeg skulle komme så himla viktig.
Går rundt som det 5. hjulet på vogna hele tiden. Alltid er jeg den siste til å få vite ting. Alltid er jeg den siste som blir tenkt på. Så hvorfor gidde prøve så hardt .

Jeg er så lei av å være den som finner seg i så mye at nå er det nok. Jeg kan bli skikkelig bitch jeg også skal du se...
Det at folk blir sure når jeg treffer på en kompis og vil snakke med han, det driter jeg i. Og å legge ut om mitt "sex" liv er greit men når jeg "tar igjen" er det plutselig ikke greit. Fra nå av gidder jeg ikke prøve. Om man virkelig vil ha meg med ( noe som tydeligvis ikke er ønskelig) får de si det rett til meg. Og ikke gjennom en annen person som så skal si det til meg.

Blir så forbanna og ja jeg er sur. Og så da? Og om jeg alltid skal være den siste til å vite skal jeg jammen slutte å si ting sånn at ingen får vite!!