Jeg blir skremt over meg selv. Jeg har virkelig ikke noe liv. Når jeg kan stille opp på alt som konfimantutvalget spør meg om har jeg virkelig ikke noe liv. Gleder meg sykt til å begynne å jobbe igjen.
Vet ikke helt ennå hvor jeg havner, men akkurat nå spiller ikke det så veldig stor rolle, så lenge jeg får jobbe, og spiller heller ingen rolle når på døgnet bare jeg får den følelsen tilbake at jeg faktisk er litt nyttig. Er nok det jeg savner mest med jobben. En ting jeg ikke syns så veldig om lenger er at folk spør meg hele tiden med hva jeg driver med. Går jeg på skole eller jobber jeg? bla bla bla. Kan henge en lapp rundt halsen hvor jeg kan svare på alt så slepper de å spørre. Det er liksom noe man gjør med første klassingene når de begynner på skolen. Gleder du deg til å begynne på skolen, og hva skal du bli når du blir stor da. Føler litt det samme der azz.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Noe du vil fortelle meg?