Hva skjedde?

Den gang jeg var liten og uskyldig var alt så lett. Det var ingenting å bekymre seg for annet enn om du kranglet med vennene. Livet var en lek og hver dag var en glede.

Nå er det slik at man er ikke uskyldig lenger, og bekymringene bare presser på. Livet er ingen lek lenger og hver en dag er et ork.

Jeg vil lage en tidsmaskin og gå tilbake til barndommen. Jeg vil være i den alderen da ingenting var så viktig og toppen av lykke var visst du fikk være lenge ute. Og bli voksen er ikke lett, Regninger dumper ned i postkassa og jobben tar omtrent all min tid. Det blir i hvertfall ikke noe bedre med årene når små barn kommer i hus. Da forsvinner den lille tiden jeg trodde jeg hadde til overs.

Likevel vil jeg ha en jobb som gjør at jeg må jobbe 24 timer av gangen. Man får jo drømmer når man er små, og mange legger de bort, men jeg har selv valgt å forfølge drømmen min og da er det meg selv jeg har å takke.