Døden og meg...

Jeg vet ENDELIG sånn helt eksakt hva det er jeg vil bli. Et yrke der "omsorg" kommer inn i bilde, litt action nå og da. Skummelt og creepy og jeg elekser det.
Hva snakker jeg om?
Joda jeg snakker om å bli begravelsesagent.
Riktig nok er det mye død inni bilde, og man ser jo mye rart, men det er perfekt for meg.
Snakket med to som hadde det som yrke i dag, og jeg må si jeg ble fasinert. Jeg rett og slett elsker det yrket.
Tenk deg meg, kjøre likbilen:D
I tillegg får jeg være der for de pårørende og trøste og hjelpe. Det kan ikke bli bedre.
Nei nå vet Inga virkelig hva hun skal jobbe mot. Pappa tror jeg fikk litt sjokk når jeg fortalte det, men han kommer nok over det. Er jo mitt valg.
Tror egentlig ikke så mange vet hvor spennende dette yrket er. Riktig nok mye triste greier, men det er mye lærerikt.
Blir litt sånn som Elise jeg nå da. Hun sa hun aldri ville ha krl igjen etter 10. klasse men den dag i dag studerer hun det.
Jeg ville aldri ta i en død person, eller se en, men i dag vil jeg jobbe med de. Sa jeg aldri mer skulle ned i krematoriet på Os, men nå gjør det meg ingenting. Døden skremmer meg ikke lenger. Ikke på den måten som den gjorde. Jeg er ikke redd for å se et dødt menneske, og jeg vil gjøre noe som betyr noe. Jeg vil vite at jeg gjør noe godt med jobben min, og det kommer jeg jo til å gjøre også.
Jeg håper virkelig denne drømmen går i oppfyllelse da....